mandag 31. januar 2011

Forandring fryder virkelig!!

Etter i morgen klokka 1600 er jeg offisielt ikke fast ansatt i ei avis lengre! DET er forandring, det. Særlig etter seks år!
 

Sitatet øverst var det mi herlige datter som kom med i dag. Vi satt med middagsbordet, da hun utbrøt de fantastiske ord: "Mamma, æ sett fast i tunga mi!" Hun er bare tre år, og når en sånn liten skapning kommer med gullkorn på den måten, gjerne med litt lesping involvert, da får mamma seg en god latter.
 

Og man gjør jo faktisk det. Sitter fast i tunga si, altså. Det kan jo noen og enhver ønske de ikke gjorde, når ord faller som man gjerne ikke skulle latt falle.


Vel, i morgen er siste dag i gamlejobben. 2011 byr på endringer, utfordringer og avslutninger!

torsdag 27. januar 2011

Når det nesten blir for mye...

Du har sikkert vært der du også. Et punkt i livet hvor du føler at alt snurrer rundt deg i en oppjaget, hektisk dans. Du ser fragmenter av gjøremål, møter, huskelister, MÅ-ting, avtaler og forpliktelser flimre foran deg, som små snøkorn i en virvelvind.

Du prøver å fange dem, få kontroll over dem og holde dem i ro. Klappe dem til en rund, fin snøball som du kan holde i handa.
Men det går bare ikke. Hvor mye du enn prøver, fortsetter de sin evige runddans. Om du får tak i et par av kornene, kommer det alltid flere til.

Slik har jeg det nå. Den stakkars hjernen min prøver å favne alle disse snøkornene samtidig, huske dem og utføre dem. Men noe faller ut, og jeg kjenner at jeg snart må stoppe tempoet.

Mange ting vil falle på plass i ukene som kommer, og det er en stor lettelse å vite. Jeg får en avslutning på ting. Jeg kan stryke ting av MÅ-lista. Fjerne dem, la de seile sin egen sjø uten meg. Det er en stor trøst.


For mens man står midt inni den minisnøstormen som pisker iltre snøkorn i ansiktet ditt og stadig minner deg på alt du skal gjøre, vet man at det står noen utenfor også. Familie. Barna. Venner. Mennesker du er glad i, og som du vil tilbringe tid sammen med. Bare man får has på de snøkornene, så...



mandag 17. januar 2011

Budsjetter, inspirasjon og mye kaffe...

Akkurat nå er jeg i Harstad. På etablererskolen, der det er mange dyktige og inspirerende mennesker!

Vi lærer om kalkyleberegning, budsjettering, kapitalbehov...Rene, konkrete tall med andre ord. Her møter drømmer og tankespinneri de harde fakta. Alt skal inn i skjemaer, men for mange av oss er det vanskelig. Vi vet kanskje ikke hva vi skal selge en gang!
Men det er nyttig og lærerikt. Har man en drøm, bør man følge den og undersøke om den er levedyktig. Det er i alle fall min mening!




Jeg krydrer innlegget med bilder tatt i Harstad i 2005.

fredag 14. januar 2011

Det som er viktig i livet

Når man blir rammet, av sykdom, dødsfall, katastrofer, ja da er det ofte slik at man plutselig forstår hva som betyr noe i livet. Hva som er viktig. Hva man må huske å sette pris på, å takke for.
Men burde vi ikke være mer flinke til å glede oss over de små ting FØR en krise oppstår? Er det slik at vi må presses til det ytterste i livet før vi forstår hva som er viktig?
Jeg er tilhenger av å takke. Hver dag sender jeg ut en liten takk. Fordi jeg har mennesker rundt meg som er glad i meg. Fordi jeg har to bein som bærer meg. Fordi jeg har et hode som kan tenke, og hender som kan virke. Fordi jeg har et fint hus, bor i et rikt, fredelig land og fordi jeg har mulighet til å være fri og velge det jeg vil gjøre i livet.
Rett og slett fordi jeg lever!

Prøv å takk du også, så ser du at livet blir lysere. Da lærer du å sette pris på det meste - og du ser at en kald oktoberdag også kan være vakker...

God helg!

torsdag 13. januar 2011

Å være journalist - del II

Det ble litt brå avslutning i går! Derfor tenkte jeg å skrive litt mer om det å være journalist. Det kunne jo hende noen av dere vurderte yrket?


Som lokalavisjournalist jobber du under små forhold, gjerne i én kommune. Du blir godt kjent med lederne i kommunen, med administrasjon og ikke minst med lokalpolitikere. Men viktigst av alt er å føle at en blir kjent med befolkninga. Fra de minste til de eldste - alle har en historie å fortelle.


Men å bli kjent er ikke nok. Du må også kunne sjonglere mellom det å "kjenne" noen, og å være kritisk til vedkommende. For det er jo dét som faktisk er jobben din - å stille vanskelige/kritiske spørsmål til de som sitter med makta. Som journalist har du et samfunnsoppdrag - en rolle mellom mannen i gata og de som forvalter våre felles goder.

Den rollen er ikke alltid like populær. Jeg vet om mennesker som har sagt opp avisa fordi saker jeg har hatt på trykk ble for drøy kost. Ikke fordi jeg overdrev og trikset med sannheta, men fordi de mente sakene ikke hadde noe i ei lokalavis å gjøre.

Noen mener ei lokalavis bør være ei "gla-avis". At den bør være lokalpatriotisk, og bruke enhver anledning til å fremheve det positive i kommunene den eksisterer i.
Og det er riktig. Ei lokalavis skal gjøre det - finne positive elementer og gode historier er også vår jobb. Selvfølgelig skal vi skrive om glad-sakene!


Men vi må aldri glemme at vi skal ta opp det som er vondt og vanskelig også. Hvis vi av bekvemmelighetshensyn hopper bukk over saka om gamle Peder som ikke får det sykehjemstilbudet han har krav på, til fordel for saka om at rådmannen har nyttårsforsett, da gjør vi ikke jobben vår.

Lurer DU på noe om det å være journalist? Skriv en kommentar i bloggen, eller send meg en mail!

Ønsker dere alle en herlig dag.
PS: Alle bildene er tatt ute på reportasjeoppdrag i Balsfjord. Kanskje noen kjenner seg igjen?

onsdag 12. januar 2011

Å være journalist

Jeg har vært journalist i ei lokalavis i seks år nå. Faktisk, i morgen er det akkurat seks år siden jeg hadde første arbeidsdag.
Før jeg ble fast ansatt, jobbet jeg frilans som journalist innimellom andre jobber og skolegang.
Uansett: Nå er jeg frilanser på fulltid. Det vil si, jeg jobber ut januar på kontoret som vanlig, og deretter er jeg i "fritt fall". Skummelt? Ja, definitivt. Spennende? I høyeste grad!

Journalist er et yrke som er vanskelig å sette i bås, siden arbeidshverdagen er avhengig av hvor du jobber.
Men det er en del ting jeg kan henge på journalistknaggen:
Hverdagen blir aldri helt lik. Sakene varierer, selv om metodene og rutinene for å dem i avisa blir de samme.
Du jobber med mennesker.
Du må like å skrive hvis du skal være journalist i avis.
Arbeidspresset er som regel høyt.

Jeg er så ydmyk for alle de historiene jeg har fått lov til å fortelle! Tusen takk!

tirsdag 11. januar 2011

Hent deg en neve energi

Mennesket og natur hører sammen. Mennesket har utviklet seg fra – og i – naturen siden ”tidenes morgen”, og vi har alltid vært avhengig av den. For mat, for vann, varme, ly. For overlevelse.

Slik er det også i dag, men aldri før har vel mennesket vært mer distansert fra naturen enn nå.
Hva tenker du når du hører ordet natur?
Naturen er det som er rundt oss, hele tida. Også midt inni byen. Vi blir påvirket av vind og vær – for eksempel hvis det regner så tar du paraplyen med deg på jobb. Snør det, må du kanskje koste bilen før du kjører inn til byen.
Er det glatt, må du passe på hvordan du går gjennom gatene. Og ikke minst så er vi vant til å kle oss etter hvordan været ser ut utenfor vinduet.

Om sommeren smører du deg inn med solkrem slik at du ikke skal bli solbrent.
Naturen er alt vi ser, lufta vi puster og vannet vi drikker. Den er også vår mat!
Vi tenker kanskje ikke så mye over det, men vi er fremdeles – slik vi har vært fra arten menneske ble til – påvirket og i evig symbiose med naturen og jorda vår.
Vi er avhengige av den – og vi har den rundt oss hver dag. Likevel er mange av oss distansert fra den, og tenker ikke over hva vi ser rundt oss. At alt rundt oss er bygd opp av materialer vi finner på jordkloden. Tingene våre, møblene, bilene, tannbørsten, fotoramma og telefonen, er bygd opp av stoffer jordkloden byr på.

Kaster vi blikket ut vinduet, ser vi opprinnelsen til alt. Også oss selv.
 Natur er energi. Har du hørt noen si at ”den skogsturen var bortkastet” eller ”å gå i fjellet gir meg ingenting”. Riktig. Ingen sier det, fordi det er en sannhet i at det å være ute i naturen gir mennesket noe.
Er vi for distansert fra naturen? Ja. Tenker vi for lite over hva omgivelsene våre faktisk betyr for oss? Ja. Kan det være til hjelp for mennesket å faktisk søke tilbake til naturen, tilbake til skogen, fjellet, fiskevannet og havet? Ja.
Begynn med å løfte blikket og
ta inn verden rundt deg. Himmelen med verdensrommet og dets fascinerende gåter. Skyene som driver i sitt evige kretsløp. Fjellene som har vært der i uminnelige tider, og sett alt det du ikke har sett. Trærne, som med sin fantastiske levemåte gjør det mulig for oss å puste. Jorda vi går på, som vi er spesialtilpasset for å hente næring ut av.

Jorda er gammel, mennesket er nytt.
Gå ut og hent deg en neve energi fra naturen, og vær takknemlig for at akkurat du lever akkurat her og nå.

torsdag 6. januar 2011

Det vakre i det gamle...

Jeg har et sted jeg lengter til
Et sted der roen er
Der tida fortsatt lister seg stille
mellom hushjørnene
Stedet venter også
På liv
På omsorg
På stedet finnes linjer og tegn
Linjer i tre
Linjer i landskap
Linjer i en gammel ovn

Noen ganger blir det liv på stedet
Barnelatter og hjertelig lek
Gamle linjer mot nye hender

En dag
Kan stedet bli et hjem igjen

Har DU et sted du lengter til?

mandag 3. januar 2011

Lyset er på sitt vakreste nå.

Mørketid er et negativt ladet ord.
Det burde heller hett lystid, for det er ingen annen tid på året at vi her i Nord-Norge kan nyte lyset slik vi kan i mørketida.
Det er på denne tida vi åpner sinnene våre for himmelrommet.
Vi søker mot stjerneskinn, mot månelys og mot røde horisonter. 
Vi smiler, for vi vet at hun snart kommer tilbake.
I mellomtida går vi i skogen.
I alle fall jeg.
Så ofte jeg kan!
Håper DU har tid til å gjøre ting som gir DEG energi?

lørdag 1. januar 2011

Da er jeg faktisk i gang...

Jeg starter det nye året med å bli en blogger! Hurra!
Dette er en spennende verden som jeg akkurat har trådt inn i.
Gleder meg til å bli kjent her inne. Og til å forme nye ord i ukjent blogg-landskap...