mandag 25. april 2011

Når hverdagsmaskineriet stopper, skjer det noe rart...

Har du det også sånn? At når hverdagen kommer litt på avstand, og man får senket skuldrene, så bobler både energi og tiltakslyst? Slik har i alle fall jeg hatt det denne påska.

Gåsunger...


Jeg skriver.
Ikke avisartikler, men noe større. Kanskje blir det en roman? Det er målet, så får vi se hvordan veien dit viser seg å bli. Kanskje full av humper, nedfalte trær og hårnålssvinger, men er man bare målrettet nok...Så kommer man frem en dag!


Markenesstranda, Balsfjord


Jeg har alltid hatt en trang til å skrive. Her om dagen fant jeg noen gamle notater, hvor jeg hadde innledet en novelle med "jeg må bare skrive, ellers blir jeg gal!" Da jeg var lita, lagde jeg en egen avis, "Havposten". Skulle gjerne hatt en kopi av den i dag, men finner dessverre ingen. Jeg skrev ei bok (hele 54 A4-sider...) da jeg gikk i 6.klasse, om "Lisa og Pelle - kjærlighet ved første blikk". Boka gikk sin rundgang blant jentene i klassen. Og i 8. vant jeg en skrivekonkurranse på skolen...
Etter den tid har eventuelle produksjoner havnet rett i skrivebordsskuffa. (Ja, bortsett fra X antall avisartikler, da!)


Resultatet av påskeegg-maling!


Nå har jeg jo manuset om Malangseidetulykka inne hos forlag, og jeg venter fortsatt spent. Jeg vet at det BLIR bok, i en eller annen form, men ikke om det blir via forlaget eller via andre kanaler. De involverte fortjener at deres historie blir husket!

I påska, takket være fem lange og dovne fridager, har inspirasjonen min gått helt andre veier. Bort fra lokalhistorie og nærmiljøskildring, over til fiksjon og fri utfoldelse.

Lynmouth, England, ca 1890. (Bildet er lånt)


Handlinga utfolder seg i en lignende kystby som denne, Lynmouth i Devon, England. Her var jeg og mannen min på ferie sist høst, og denne byen husker jeg aller best av alle stedene vi var innom. Den var veldig spesiell, bygd i en trang elvedal og med et stort hotell som het "Tors hotell"!

Vel, om det blir bok gjenstår som sagt å se. Men jeg tror jeg har en god idé... I alle fall har jeg inspirasjon!!

Ønsker deg en god dag!

torsdag 21. april 2011

Når alle hjerter fryder seg

Første fridag i påsken. Første vårdag i hagen. Første dag jeg ser hestehov.. Første dag med syklene ute.
En fantastisk dag!

Jeg aner ikke om jeg har dømt mine vakre, men akk så tufsete påskeliljer til den visse død. Men jeg klipte av dem nesten alt det grønne, tok dem ut av de trange pottene og satte de ned i god, ny jord. God plass. Masse næring. Til høsten skal de få permanent oppholdstillatelse i hagen min. Kanskje under ei bjørk? Hvis de overlever den brutale mellomlandinga, da...



Min nydelige, hvit/rosablomstrende geranium fikk også nytt hjem:


Geraniumer minner meg om mi bestemor, som alltid hadde et hav av geraniumer i alle farger og fasonger. Den var viktig som husblomst. En som blomstret igjen og igjen...

Det er fortsatt snø her.

Men i skråninga ned mot sør fant jeg en gul, liten glede:

Et syn å bli varm i hjertet av!

mandag 18. april 2011

Hva skal vi med tida, egentlig?

Det er vanskelig å forstå tid. Hva er tid, egentlig? VÅR tid er den tida vi lever på jorda. Det er i alle fall vår KJENTE tid. Noen tror at vi har levd før, noen tror vi lever videre etterpå. Men det som er sikkert, er at vi lever. NÅ.

Tid er egentlig et abstrakt begrep. Vi har klokker som forteller oss hva tiden er akkurat nå, og kalendere som gjør at vi kan planlegge for år fremover. Og - vi føler alle at "tida går fort", "tida renner ifra oss" og at "årene går fortere og fortere". Alt dette er jo sannheter som vi skaper selv, for tida...den er fastspikret uansett hvordan vi oppfatter den.


Det er ei tid for alt, er det noe som heter. Jeg liker den tanken. At dagene som kommer, vil by på nye utfordringer, nye livsøyeblikk. Jeg er glad jeg ikke vet alt det som skal skje videre i mitt liv.

I helga var familien på mitt elskede hjemsted. Søndag morgen, klokka hadde såvidt passert 9, gikk jeg ut i skogen. Det var en fantastisk morgentur, med kjøttmeis, bokfink og granmeis i flokk og følge.

 
I naturen ser man tida overalt. Trær som spirer, trær som dør. Frossen mark, som om noen uker er spirende grønn. Trekkfuglene som kommer igjen, som besøker oss en hektisk sommer og siden drar. Tiden kommer - tiden går. Men vi har det kanskje best når vi glemmer den helt?


Jeg hadde det i alle fall helt herlig denne morgenen. I skogen, i våren.
Og helt utenfor tida.

fredag 1. april 2011

Kom, bli med, så finner vi våren!

Jeg har hatt vår-følelse i en måned nå. Det skulle man kanskje tro var en april-spøk, i og med at det er over meter'n med snø, men jeg HAR faktisk det. Følelsen kommer av lyset. Av fuglene. Av at det drypper av taket så snart sola kommer frem.
Men sist helg måtte jeg gå på jakt. Bli med og se hva jeg fant!

Det første jeg måtte gjøre da jeg var i Tromsø sist fredag, var å kjøpe påskeliljer. De er så nydelige! Visste du at påskeliljer (Narcissus-familien) blomstrer for første gang i Norge i 1598? Påskeliljene var kultur i England på 1200-tallet, spredte seg til Danmark og Sverige på 1500-tallet.
Disse stakkars liljene måtte pent bli med på verandaen en tur, der jeg "fant" dem med kamearaet. Det hvite i bakgrunnen er altså snø!

Plassert i en gammel kobberpanne jeg kjøpte på loppemarked, ble de rent dekorative. Jeg elsker å se det grønne mot det hvite. Levende vårtegn mot hvit, kald vinter.

Også var det jo artig å få brukt den gamle baljen!
Jeg kunne jo ikke la de stakkars påskeliljene stå så lenge ute i kulda, så etter at jeg hadde "funnet" dem, bærte jeg dem inn i huset.
Og vips, et døgn senere gledet de hele huset med sine fantastiske, gule vårblomster:

Vel, jakten slutter jo ikke her. Etter påskeliljefunnet vandret jeg videre i hagen. Øverst i aspen satt en grønnfink og gledet meg med sine iherdige triller:

(Her skulle man jo hatt ekstra stort objektiv! Men dere ser den, ikke sant?)


 
Turen i hagen endte med at jeg samlet kvister av bjørk og osp. Jeg satte dem i en vase, og måtte forevige dem i det flotte lyset.



 
Vel, slik endte jakta på våren.


Har DU jaktet våren i det siste?
God helg!