mandag 30. mai 2011

Detaljer, gamle bøker og eksentriske kvinner

Jeg har nok vært litt kraftløs i det siste. Kraftløs inspirasjonsmessig. Det er slik når det blir for travelt og for stressende - da blir hodet tomt.
Det er da det er delig å henfalle til detaljer.


Tidligere i mai var jeg på ei antikkmesse ca 3 mil herifra. Og her var det mange vakre detaljer! Messa er Nord-Norges største, og hit kommer antikk- og bruktselgere fra hele landet. Det er skikkelig artig å bare vandre mellom gamle bøker, lofotkister fra 1800-tallet og klirrende lysekroner.


Jeg elsker gamle ting. De må forresten ikke bare være gamle, men også vakre... Ingen liker ordet sjelløst - vi har alle en tendens til å like ting med sjel. Ting du kan ta i, føle energien fra og vite at dette har eksistert veldig mye lengre enn du selv.



Av alle gamle ting man kan finne på slike markeder, er jeg mest glad i bøker. Jeg simpelten MÅ gå og kikke i dem. Bla forsiktig, lese noen ord, kjenne tyngden av boka. På dette markedet var det masse gamle bøker, så jeg storkoste meg.



Selvfølgelig ble noe med meg hjem. Ei bok som var skikkelig falmet i sidene, med gammel, nærmest gotisk skrift. Forfatteren var Marie Corelli, ei engelsk, eksentrisk kvinne som levde på begynnelsen av 1900-tallet. Boka het "Thelma - fortelling fra midnattsolens land". Det vekket nysgjerrigheta mi, for midnattsolens land er jo Nord-Norge!
Det viste seg, etter det jeg har klart å finne ut, at Marie Corelli var i Nord-Norge en tur. Og at det var her hun hentet inspirasjon til akkurat denne boka.

Som jeg kanskje skal lese en dag. En dag jeg ikke MÅ.

Marie Corelli. (Bildet er lånt)

Marie Corelli ble i alle fall inspirert av å være her i nord. Og jo mer jeg leser om dama, jo mer får jeg sansen for henne.
Alt takket være et antikkmarked med utallige, herlige detaljer.

Ha en detaljert uke!


lørdag 21. mai 2011

Alvesorg

I dag vil jeg rett og slett dele et dikt med dere. Det ramlet på plass en kveldstime, i en bil, langs en vei... Slik er det, man aner aldri når ordene bare er der. Inspirasjon er merkelige greier. Kanskje jeg inspirerer deg til å føle noe helt annet enn jeg følte da diktet ble til?
Vær så god. Og du: Ha ei god helg i våren! (PS: Jeg blir veldig lei meg om noen stjeler tekst eller bilder fra meg, og utrolig glad for kommentarer! Så det så!)


Alvesorg 
Der alver samles
I frydefull fred
Der de synger
Ved bredden, sitt elskede sted 


Der ved elva
Med glitrende bue
Der våren bryter
Og klargjør hver tue 


Der kneler det nå
En menneskekvinne
En gråt, en sorg
Hun har alt å vinne 


Alvene vil trøste
Vennlig og mild
De forstår slik sorg
Som fyller hjertet med ild 


De har alle kjent tap
De føler det nå
Men de kan ikke delta
Bare verne og passe på 


For kvinnens gråt
Er sår og uten stans
Hun ser ikke alvenes
Trøstende dans 


Der ved bredden
I vårens myke favn
Der gråter hun stille
Og klager hans navn


Til kvelden slukner og alvene går



mandag 16. mai 2011

Naturenergiskolen (1.del)

Jeg står på kafeen om dagene. Baker, smør landganger, steker karbonader eller rensker poteter. Jeg ser mennesker haste forbi. Travelt, sier de. Huff, har så mye å gjøre, sier de. De traver, småspringer, med kurven målrettet foran seg. Tar mat ned fra hyllene og tenker på alt som skal skje den dagen. Eller kvelden. Eller den uka. Planlegger helga og bekymrer seg for alle ting som må gjøres fortest mulig.

Jeg tror ikke vi har godt av det. Jeg tror vi må stoppe opp litt, puste litt og leve litt. Jeg, tenker du kanskje, som har tusen jern i ilden hele tida? Jo, men nettopp derfor. Jeg vet hvordan det er å ha indre - og ytre - stress. Det er derfor jeg vil dele med deg det JEG har erfart: Nemlig at kilden til indre ro, til store doser energi og til stressmestring er svært nær oss. Og gratis.

Dunham Massey, England.


Kilden er nemlig i naturen. I skogen, i fjæra, på fjellet, på havet. I hagen. Eller bare i vinduskarmen? Naturen er rundt oss hele tida. Hvis du klarer å legge merke til den, studere dens detaljer og la deg fylle av undring over dens vesen, har du nådd langt. Klarer du i tillegg å puste dypt inn og kjenne energien den gir, da har du funnet en viktig nøkkel. En enkel, gylden nøkkel som du har med deg over alt. Som du kan bruke når du trenger det.


Har du noensinne hørt noen si: "Den skogturen var jammen bortkasta!" Nei, du har ikke det. Fordi en tur i naturen aldri er bortkastet.


Mitt første, enkle tips:
Kle deg for en tur ut. Pust dypt mens du går, la tankene fare. Ikke tenk på det som kommer, men legg merke til det som er akkurat nå. Åpne deg opp for naturens uendelig mange skapninger og små hverdagsmirakler. Naturen minner oss om at vi er del av noe større, del av et mektig, nærmest uforståelig kretsløp.
Når du har gått en stund, sett deg med ryggen mot en trestamme. Finn gjerne et sted med litt utsikt, eller kanskje totalt skjermet for omverden? Kjenn hvordan trestammen vugger i vinden. Du vugger også. Lukk øynene, kjenn hvordan det lever rundt deg. Lytt. Lukt. Pust.

Spør deg selv: Hvordan har jeg det? Egentlig? Og hvordan ønsker jeg å ha det? Tro meg, du får svar fra ditt indre. Og det svaret skal du lytte til, fordi det er svaret på hvordan du kan finne ro og lykke i DITT liv. Uten å hele tida leve overfladisk, med tankene rettet mot et sted der fremme.

God tur!


fredag 6. mai 2011

Det er skogens år i år!

Visste du at mer enn 1,6 milliarder mennesker er direkte avhengige av det skogen gir dem av mat og andre produkter for å overleve? Det visste heller ikke jeg, før jeg fant ut at 2011 er skogens år. Nærmere bestemt FNs internasjonale skogår.
Skogstorkenebb

I skogen finner vi liv. Vi finner ly, brensel, mat, vann og trygghet. I mennesket ligger en medfødt hang til skogen. I våre gener ligger en bevissthet om at skogen gir oss alt det vi trenger. Skog betyr liv.

I dag har dessverre alt for mange av oss fjernet seg langt fra skogen og det naturlige livet.

Biologisk mangfold

Jeg tror likevel at vi er i ferd med å våkne. Jeg tror vi i generasjonene som kommer vil finne et menneske som har stoppet opp litt. Tatt en pause fra den evige profittjakten, fra markedskreftene og fra stresset. Et menneske som puster med magen, tar sekken på ryggen og begir seg ut i skogen. På jakt etter sanseopplevelser og bekreftelse på livets skjønnhet.

Det skader i alle fall ikke å håpe, gjør det vel?

Livets vann

For nå vi vet at skogen er hjemmet til 300 millioner mennesker på planeten vår, når vi vet at den rommer 80 prosent av jordens biologiske mangfold, og når vi vet at skogen er planetes lunger, ja da kan vi ikke gjøre annet enn å ta vare på den. Men bærekraftig uttak der det er nyttig, og med bevaring og freding der det er nødvendig.



Trygghet og skjul

Jeg går i skogen for å hente energi. Hva er ditt forhold til skogen?