Ei annerledes uke har det vært. Med besøk sørfra, og aktiviteter hver en dag. Julegrantenninger, julekonserter, skolekafe og jobb har preget uka. Men vi - min mor og jeg - har også tatt oss tid. Til turer i skog og mark, en kaffekopp ved kjøkkenbenken og kanskje et glass rødvin om kveldene. For det er jo derfor man har besøk, man vil ha tid til den gode samtale. Til latter og minner, til samvær.
En av de tingene vi også gjorde, var å dra på julekonsert. Et av de mest profesjonelle korene her i området er Chorus Borealis - Nordlyskoret. Det består av nærmere 50 sangere og musikere.
Koret opptrådte i Målselv kirke, et av de fineste lydrommene vi har i mils omkrets. Og jeg - hvor var jeg? Jo, jeg satte meg på galleriet. Mutters alene, "bevæpnet" med kamera og ørene på stilk.
Konserten var magi. Den var frihet, den var gode følelser og melankoli. Den var vakkert, trist og forunderlig munter. Stemningene fløy gjennom meg der jeg satt, og jeg lukket øynene og lot sangen fylle hodet.
Hva handler julen om, tenkte jeg. Handler den om alt vi skal gjøre? Handler den om å innfri alle forventninger? Nei. Den handler om samvær. Tid. Være god, både mot seg selv og andre.
Korets dirigent var solist på "O helga natt". Det må være en av de vakreste julesangene vi har.
Hør bare her:
Och hoppets stråle går igenom världen,
och ljuset skimrar över land och hav.