Den sunne runddansen

Torsdag. Skrivedag. Gå tur-dag. Hjemmedag. Min dag!

Bjørkearmene strekker seg mot kaldrosa himmel der ute. De svinger seg sakte, duver i en stille vinterdans mens våren sitrer i røttene. - Det er lenge til våren, nikker de til hverandre idet sola fyller kronene med rødmende lys. - Men den kommer.

Det er vel ingen overraskelse at jeg elsker å skrive. Jeg er journalist først og fremst, men det å få tommelen opp for sine skjønnlitterære evner betyr enormt mye.

Likevel - jeg kan ikke sitte en hel dag i ro med ordene. For det første av helsemessige årsaker - ryggen og bekkenet stivner hvis jeg bare er i ro. Det var en av grunnene til at jeg sa opp journalistjobben i avisa jeg var ansatt i.

For det andre er jeg en rastløs sjel. Det er ikke bra, hverken for meg eller ordene, at jeg blir sittende her og stirre inn i skjermen. Jeg trenger liv rundt meg. Bevegelse, landskap, mennesker. Ro og stillhet i passe doser, men ikke over for lang tid.

Derfor setter jeg også pris på å ha kafe-jobbedager. Med praktiske gjøremål, med masse kundekontakt, latter og travelhet.

Jeg kjenner at det passer meg å ha en slik runddans. Skjevheten kommer hvis det blir for mye av det ene, og for lite av det andre. Jeg MÅ ha rom for å skrive, for å reise ut på reportasjer og for å være journalist. Men det lar seg kombinere med kafeen. Og i fremtiden vil det bli en enda sunnere runddans, med en perfekt blanding av det praktiske og det kunstneriske. Og - alltid med rykende varm kaffe til!

For det er jo det skriving er: En kunstnerisk gesjeft myntet på de av oss som liker å dvele ved ord. Eller sloss med dem, alt etter som.

Jeg er tvilling, jeg sier "ja takk, begge deler." Men ordene kan jeg aldri forlate, det kjenner jeg i dypet av mitt hjerte. Det er godt å ha et slikt ankerfeste, en kontakt med mitt indre som ingen kan presse meg bort fra.

Har du en sunn runddans i hverdagen? Eller er det for mye av det ene, og for lite av det andre?