Som jeg har skrevet her inne før, jeg opplevde en stor inspirasjonsbølge komme over meg da jeg sluttet som fast ansatt. Det betyr ikke at jeg hadde det fælt i min forrige jobb. Tvert imot, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har trivdes bedre på noen arbeidsplass enn akkurat her; i hjertet av en travel lokalavis-redaksjon! Jeg savner til tider mine kolleger, og møtte mange spennende mennesker i løpet av de årene jeg jobbet her.
Men det var noe befriende med å ikke måtte følge klokka mer. Ikke "måtte" følge redaksjonens puls, men heller stå på egne ben. Følge egen puls, egne innfall og egen inspirasjon. Krevende, ja, men også givende.
Så jeg begynte å skrive noen tekster igjen. Dikt. En form for skriving og poesi som hadde ligget på hylla i årevis.
En av de tekstene sendte jeg til ei venninne av meg, Trine Strand. Strand er en dyktig sanger, låtskriver og artist, som har lært meg noe om å følge hjertet og ta seg selv på alvor.
Jeg sendte teksten for å vise henne litt av det som hadde utviklet seg siden jeg sluttet i jobben.
Trine trykket teksten til sitt hjerte, og kvelden etter fikk jeg en epost.
Hun hadde fått sin bror, Are Pedersen, til å lage melodi til teksten.
Jeg var målløs.
En sang. Av mine ord. Var det virkelig mulig??
Det var det.
Og noen uker senere, om kvelden den 16. desember, fremførte Trine sangen under sin julekonsert. Jeg visste ingenting på forhånd. Hjertet dundret som besatt mens hun delte mine ord, Ares melodi og sin nydelige stemme med publikum.
Tusen takk, Trine! Tusen takk, Are!
Her er teksten:
Æ e ho som vandre i
skogen
æ e ho som alltid
ser lys
æ e ho som stoppe
for sommerfuglen
og smile når
gullbladan frys
æ e ho som takke
bjørka for turen
og lar fuglesangen
varme sitt sinn
æ e ho som samle på
ordan
og ser poesi i
vårkald vind
æ e ho som finn
glede i mørket
som ser liv i ei
stjerneklar natt
æ e ho som har
gråstein i lomma
og kalle den sin kjæraste skatt
æ e ho du møte på stien
en høstkveld, i skumringstid
og løfte du blikket så ser du
Æ e ho som føle sæ
fri
Trine Strand, Are Pedersen og Tore Skoglund på julekonsert.
(C) Lill-Karin Nyland