tirsdag 30. april 2013

Portrett av Anne Nymo Trulsen i Nordlys


Lørdag 27. april 2013 hadde jeg lørdagsportrettet i avisa Nordlys. Anne Nymo Trulsen slapp soloplata si dagen etter. (Fotograf er Yngve Olsen Sæbbe)

Reportasje fra Svalbardposten i "Journalisten"


I siste nummer av fagbladet Journalisten (07-2013) kan du lese en 6-siders reportasje fra Svalbardposten, og livet som journalist på Svalbard. All tekst og foto er levert av meg.

tirsdag 16. april 2013

Oppdagelse i vår-regn

Reportasjereise, kan det kalles. Turen jeg var på. Fikk reisestipend fra fagforeninga. Heldige meg!
Jeg kjenner jeg liker veldig godt å være lenge på en plass. 
Ei helg er for kort tid. Du rekker ikke å lande før du skal ta av igjen.
 
Jeg landa virkelig på Svalbard, på en slik måte at det nesten var vanskelig å ta av...
Oppgaven min var å skrive om Svalbardbasillen.
Mon tro om jeg ikke ble bitt litt selv?
 
Mens jeg var på Svalbard, gikk hundeløpet Trappers trail av stabelen. (C) LK Nyland
 
 
Svalbardbasillen, også kalt Polarbasillen, har vært omtalt i flere hundre år. Lavmælte fangstmenn vekslet vitende blikk når de avtalte å møtes igjen neste høst. Bare ned til fastlandet og hente forsyninger, så ble det vel en sesong til. I isødet, noen av dem helt alene, andre med selskap av kvinner eller andre menn.
Basillen har også vært omtalt i vår tid, faktisk i en masteroppgave i sosialantroplogi i 2009.
 
 
Kopi av kart fra 1570. Tenk å dra ut i det ukjente! (C) LK Nyland
 
Jaget mot nord begynte for alvor etter at den nederlandske kapteinen Willem Barents oppdaget øyriket i 1596. Trolig var "de svale kystene" egentlig oppdaget før det, men det har man ikke grunnlag for å si så mye om.
Etter dette har øygruppen vært åsted for fangst, gruvedrift, forskning, og de senere år: Turisme.
Fortsatt er (heldigvis) mesteparten av Spitsbergen ubebodd. Av mennesker.
 
 
Seler hviler på isen ved Longyearbyen. (C) LK Nyland
 
 
Reisen min har gitt mye inspirasjon. Og jeg er ikke alene om å la meg fange av landskapet, villskapen og lyset. Utallige kunstnere, forfattere og fotografer har blitt overveldet. Noen i så stor grad at de flyttet permanent til Svalbard. Andre bare må tilbake, slik som forfatteren Anne B. Ragde.
 
Jeg møtte henne, og spurte om et intervju.
Det fikk jeg.
Dermed er hun en av de som bidrar i min kommende reportasje om Svalbardbasillen.
 
Takk til alle dere som stilte opp!
 
 
Og i dag?
Den andre dagen med årets første vår-regn. Jeg hører trekkfugler som har kommet tilbake, de første, nølende tonene får meg til å trekke pusten dypt og smile.
Noe er i ferd med å våkne der ute.
Og jeg erkjenner at jeg må på flere slike reportasjereiser.
En annen gang.
Nå må ordene festes til papiret. Ordene om Svalbard.  

søndag 14. april 2013

I isbjørnens rike

Så har jeg vært på Svalbard. For andre gang i mitt liv, men sist gang er hele 18 år siden. Denne gang reiste jeg alene, med jobb som formål, men også opplevelse.
Longyearbyen er rett og slett et spesielt sted.
 
På 78 grader nord, nærmere Nordpolen enn Oslo, bor det litt over 2 500 mennesker fast.
Det er ikke bare å flytte dit.
Sosialtjenesteloven gjelder ikke her. Det betyr at du ikke har rett til økonomisk bistand til livsopphold eller bolig, slik det er på fastlandet.
 
Du bør med andre ord ha jobb, eller være student ved UNIS, før du skal bosette deg.
Eller du kan gjøre som meg, reise dit på tur!
 
Bilde tatt fra Gruvedalen, Longyearbyen. (C) LK Nyland
 
 
Lyset er unikt på Svalbard. Det skifter hele tiden, endrer landskapet, former horisonten. Utallige kunstnere, forfattere og fotografer har forsøkt å fange det.
 
Et skuterfølge på tur innover Adventdalen. (C) LK Nyland
 
Jeg dro oppover for å skrive om Svalbardbasillen. Den man kan bli smittet av, en livsvarig "sykdom" som gjør at mange blir boende her oppe. Mye lengre enn man først planla. Og for mange av de som flytter ned, verker det så av Svalbard-lengt at man bare må opp igjen.
 
 
Jeg hadde en fantastisk tur. Møtte mange flotte mennesker.
Jeg møtte ingen isbjørner, annet enn de som sto helt stille. Men utenfor butikkene kunne man finne slike skilt:
 
Nå er jeg på fastlandet igjen.
Og jaggu tror jeg våren er på tur...
 
 


onsdag 3. april 2013

Jeg hentet våren

 

(C) Lill-Karin Nyland
 
 
Nesten to uker har gått siden jeg skrev på bloggen.
Etter den tid har det kommet MER snø her i nord.
Vi lengter nå, de fleste av oss. Etter sol, varme og smeltevann. Etter vårlukt i skogen, trekkfugler i tretoppene og milde vinder.
Vi må nok vente en stund til. For Kong Vinter, han vinner slaget der ute. Tilsynelatende. Til sist taper han, det vet vi alle, men hvor lang tid tar det?
 
I ventetiden kan man hente inn våren, slik som jeg gjorde. Muscari er en søt, blå løkblomst med en nydelig lukt. Jeg sniffer dagen lang, og drømmer meg bort til varmere dager.
 
Sier jeg, som skal ut på en reise som tar meg enda lenger mot nord!
Du får høre mer om det senere.
 
I mellomtiden: Ut og let etter våren!