mandag 25. juni 2012

En reise venter

Jeg skal på en reise. Jeg elsker å reise.
En stille fryd brer seg når jeg tenker på alle de menneskene jeg skal møte, alle de nye stedene jeg skal se.
Det landet jeg aldri har vært i, venter.

Ønsker deg noen fine sommerdager fremover. Mens jeg er på reise, er bloggen et stille sted. Om du vil, kan du la deg inspirere av det jeg og andre har skrevet her inne tidligere.
Nå venter en reise.

fredag 22. juni 2012

Du sa ordene

"Du må for all del aldri slutte å skrive!"

Det sa hun til meg, kvinnen som sto der og ville fortelle meg hvor godt hun likte den siste novellen min.
Jeg smilte. Da, og i mange timer etterpå.
Tenk hvor godt slike ord kan gjøre!

Opplevelsen får meg til å tenke to ting:
Vi kan alle inspirere hverandre. Ved å gi tilbakemeldinger, gode ord eller kreative innspill. Når sa DU sist til noen at de er gode på det de gjør?

Det andre jeg tenkte, er hvor sterkt en slik tilbakemelding åpner alle slusene igjen. Hva er det å være redd for, egentlig? Det er jo bare å skrive...

Slik føles det ikke alltid, når tvilen og usikkerheten tar overhånd.
Men etter kvinnens ord kom de frem igjen, dansende fra skyggene. Nå våget de seg frem, alle karakterene som lever der, venter på at jeg skal sette meg ned å skrive om dem.

Det er jo bare å gjøre det. Uten å tenke for mye på for mange ting. Det eneste jeg trenger å huske, er ordene:
"Du må for all del aldri slutte å skrive!"

Jeg ønsker deg en herlig dag fylt med ting DU liker å gjøre.

mandag 18. juni 2012

Av og til...

...er det bare slik at dagen føles tom.

Sommeren banker på, iherdig, vil ha oppmerksomhet. Hun står der i all sin prakt, grønnskimrende, med midnattsol i blikket og endeløse, lyse netter mellom hendene. Byr seg frem, vil ha meg til å åpne for henne.
"Slipper du meg ikke inn?" spør hun, og rister lett på hodet.
Hun kan ikke forstå at jeg er så likegyldig til hennes ankomst.
Det er jo dette alle har ventet på?

Joda, kjære Sommer, jeg har ventet. Men ikke på denne skingrende, nådeløse lysheten, lettheten og gjennomsiktigheten. Ikke på regntunge dager som glir bort bak en vegg av gjøremål og kav. Jeg har ikke ventet på å få mer å gjøre, på denne følelsen av at nå haster det å utnytte hver time, hvert minutt.

"For slik kan du faktisk være, du Sommer her i Nord", sier jeg til henne og skuler ut gjennom dørsprekken.
"Du ankommer så heftig og brått, og det er som om alt haster. Det haster å være på stranden, det haster å holde på i hagen, det haster å ha ferie. For plutselig reiser du igjen."

Hun blir stille der ute på trappa. Jeg hører det rasle i sommerkjolen mens lette skyer seiler forbi, over hodet hennes der en krans av sommerblomster ligger på skrå.

Jeg tenker på... at av og til føles dagen tom. Selv om den er fylt med sommer, selv om lyset varer og varer og viser oss alle de vakre detaljene i sommerdagen.
Og det er faktisk helt greit.

"Jeg skal ikke stresse deg opp. Jeg ville bare du skulle skjønne at jeg var kommet", hører jeg Sommeren sier der ute. Hun forsvinner ned trappa, trår ut i hagen og blir borte bak ei bjørk.

Jeg smiler forsiktig, nikker. Jo, sommeren er her nå. Jeg skal ta imot henne bit for bit, åpne opp og la henne bli.
Helt til høsten.

fredag 15. juni 2012

tirsdag 12. juni 2012

Hva er det med den skogen?

Stiene lokker på meg. «Sett din fot her, så skal vi vise deg veien», sier de og slynger seg innover i det grønne, dype.
Jeg smiler og nikker. Jeg skal til skogene i dag. Men hvorfor? Hva er det som får oss mennesker til å trekke ut i naturen når vi søker ro, når vi søker svar eller bekreftelse? Hva er det med den skogen, med den elva og den stien som gjør at vi vil dit, igjen og igjen?


Da jeg fortsatt var et barn, inntraff en stor endring i livet mitt. For det første flyttet jeg. For det andre gikk jeg fra å bo sammen med min mor, til min far. Jeg slapp å bytte skole. Vennene var de samme. Men landskapet i meg og landskapet utenfor hadde endret seg.
Jeg hadde elsket stedet jeg bodde på før. Så nært havet at når det stormet, ble det kastet tang og skjell opp til stuevinduene. Vi lekte på bergene og klippene, de var våre hjem.

Nå flyttet jeg til skogkanten. Havet var der fortsatt, men mer som en fjern venn i horisonten. Det var skogene jeg måtte bli kjent med. Og elva, som glitret bortenfor husene. Buldrende i ville kast hver vår, men som om sommeren svant hen til en doven strøm av sølv.
Å, som jeg gikk i de skogene! For hver årstid som rullet frem, lærte jeg den å kjenne. Jeg kjente fuglene som kom hver vår, jeg visste hvor reven hadde hiet sitt. Jeg visste hvor toppene med den beste utsikten var, jeg kunne gå rett til de beste multemyrene hver høst.
Hele tiden mens jeg vandret i disse skogene, økte følelsene mine for dem. Uten at jeg egentlig skjønte det. Jeg bare visste at jeg trivdes. Det var her jeg ville være, det var hit jeg søkte uansett årstid, uansett humør. Skogen ble en venn som aldri sviktet.

Så gikk noen år uten at jeg hadde så mye kontakt med skogen. Hverken Skogen eller andre skoger. Naturen i meg svant hen, et viktig og vesentlig element av den jeg var, ble glemt.
Hver gang jeg vandret i skogene igjen, var det som noen prøvde å nå inn til meg. "Våkn opp", hvisket det. "Kom tilbake. Vi venter."
Nå er jeg der igjen. I skogene. For hver gang jeg står der inne og kjenner på dens livgivende energi, for hver gang jeg sitter ved tjernet og ser fisken vake, for hver gang jeg lar hånden stryke over skogbunnens mange vekster, blir følelsen av å høre til sterkere.
Jeg vet hvorfor vi mennesker søker ut hit. Det er jo her vi egentlig hører hjemme.

onsdag 6. juni 2012

Kjærlighet


Husk
At alt er kommet av kjærlighet
kjærlighet i alt
kjærlighet er alt

Alt er kjærlighet

tirsdag 5. juni 2012

Til juniskogene


Til juniskogene

Duftene virvler omkring i det luftige rommet
lydene bæres over åkrene i varme kast

og elvene glitrer og slår

Skogen lener seg ut av vårens favn
Møter junivarmen med lengt 
Ut av grein og skudd og strå kommer livet, det grønne
Det haster, haster

Og lyset, hele tiden lyset som flimrer gjennom luften og forgyller nettene
På markene; lubne kongler i røde kveldsstråler
Som små kuler av døende ild


Juni har kommet til skogene
for å bli
en stund

Og livet fryder seg over
å være til




Lill-Karin Nyland, 5.juni 2012.

Reportasje om unikt prosjekt

Et ønske om å gjøre noe positivt for ungdomsmiljøet munnet ut i "Bry Dæ", et unikt prosjekt for ungdom i Balsfjord. Nå er prosjektet fem år gammelt, og de involverte har overhodet ikke tenkt å gi seg.
Artikkelen sto på trykk i Nordlys 23.mai 2012.

Reportasje om fortvilte bønder

En morgen i mai sprengte de "bomben": Alle de tretten sauebøndene i kommunen Lavangen vil legge ned i protest mot dårlig økonomi i næringa. Jeg dro ned og møtte bøndene.


Reportasje fra fjøsåpning

Ikke alle fjøsbygg blir åpnet med like stor ståhei som nyfjøset hos Asgeir Slåttnes på Kvaløya. Årsaken er at dette er et av fylkets største fjøs til nå. Fjøset markerte tro på fremtida tross pessimismen som har rådd i næringa denne våren.




Reportasje om fuglelidenskap

Fuglemiljøet i Midt-Troms møttes ei helg på fuglestasjonen i Dividal for å merke fugl, telle fugl og lære om fugl.