søndag 23. april 2017

Jeg rydder

Jeg rydder i ting.
Tar gjenstander ut av esker.
Ser på dem. Tenker. Minnes.
Noen får bli.

Andre blir pakket ned.
Fraktet bort.
De føles ikke relevante.
I livet.
Nå.


Jeg rydder i tid.
Øver på å si nei.
Avslutter og setter punktum.
Gir verv og oppgaver videre.

Følger magefølelsen og vet.
At det er rett.


Jeg gir meg selv lov.
Til å finne en annen rytme.
Til å lande.

Jeg går langsomme turer i mitt barndoms landskap.
Jeg lytter til trekkfuglene som nå har vendt hjem.
Jeg lytter til elva som gir gården navn.
Jeg trekker inn lukta fra havet, båret opp til meg av nordavinden.


Og når stresset langsomt slipper taket, er det noe annet som kommer frem.
Hverdagsgleden.
En mer langsom og dypere glede enn jeg har kjent på lenge.
En glede som gir meg visshet om at jeg er på rett sted.
Akkurat her, akkurat nå.

Det tok tid, lengre tid enn jeg på forhånd hadde trodd.
Man forventer kanskje at alt skal slå ut i blomst med det samme man har turt å ta valget.
Slik er det ikke.
For man må rydde plass.

Gi livet rom til å folde seg ut.
Skape øyeblikk der nye tanker og kreativitet kan møtes.



Og nå har jeg fått ekstra mye tid.
I påsken skadet jeg høyre hånd.
Jeg kan kun skrive med fingrene på venstre hånd, og det er både krevende og belastende.
Det vil ta uker før jeg er tilbake ved skrivebordet igjen.

Tempoet må skrus ned ytterligere.
Og plutselig ble det ryddet enda mer rom.

Til å lytte, se, lukte.
Tenke og undres.
Vandre og være.
I våren.
I livet.

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Elvestad


søndag 2. april 2017

Om det å våge. Om nye begynnelser. Om April.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det nye får feste;
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson, 1869.

Det er noe med nye begynnelser. Med følelsen av å gi seg selv – og andre – sjansen til å starte på nytt. Ingen er den samme hele livet. Vi er alle i endring. 
Fra år til år. Fra dag til dag. 
Fra øyeblikk til øyeblikk.

Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson for 148 år siden. Og han skrev mer enn det. Han omtalte april som den tida da sommeren blir til. 
April er endring! Det gamle faller, det nye får feste!



Vi mennesker har ofte tungt for å ta valg som endrer. Frykten for det ukjente holder oss fast i det vi har, eller tror vi har, her og nå. 
For skal vi trå bort fra den vante stien, vet vi jo ikke hva som venter der fremme. 
Faller vi og slår oss i ukjent terreng? 
Får vi, og kanskje andre rundt oss, vondt? 
Enn om vi går skikkelig på trynet, og verden ler av oss?

Følelsen av å stå fast samtidig som man innerst inne vil løs, kan til slutt bli så utmattende at man ikke ser meningen i noe.

Jeg har kjent på denne frykten for endring mange ganger. Likevel har jeg trosset den.
Og for hver gang jeg har trosset den, og funnet nye veier, har det vist seg å være riktig.
Også de gangene jeg har feilet!

Hadde jeg ikke turt å ta valg, hadde jeg ikke turt å si ja når motet banket på døren og ville ha meg med, ville jeg gått glipp av det som i dag har formet seg til å bli livet mitt. 

Jeg ville ikke levd av min egen bedrift og det jeg skaper som journalist og forfatter. 
Jeg ville ikke følt den dype gleden i å kunne bestemme egen hverdag.
Jeg ville ikke ha vært flyttet hjem, til et lite sted utenfor allfarvei. 
Jeg ville ikke vært prosjektleder i et nettverk for kreative næringer i hjemkommunen. 
Jeg ville ikke ha holdt skrivekurs. Eller foredrag.

Jeg ville heller ikke ha kjent på den tunge følelsen av å ha gjort feil, mislyktes, gått på trynet.
Men tro meg, den følelsen hører med når man først begir seg ut på ukjente veier.
Det å takle nederlag og tunge tider er en del av det å leve med hjertet i hånden!

Jeg ville aldri turt å by på meg selv, heller ikke her og nå, til deg, på bloggen, hvis jeg ikke hadde både de gode og de dårlige erfaringene med meg.
Jeg hadde ikke hatt noen erfaringer å by på – fordi jeg ikke hadde erfart.

Den følelsen av mestring man får når man tør være modig, tør velge, tør stå i sine valg...
Den er selve livet.



Det er når man tør gå på trynet, når man gir seg selv sjansen til å kjenne på både suksess og fiasko, at man får troa på at man er i stand til å ta egne valg.

Erfaringen ved å våge gjør at jeg blir stadig mindre redd for endring.

Jeg er ikke redd for å drømme. Eller for å sette mine drømmer ut i livet. For jeg drømmer stadig. Om å skape noe eget her, på småbruket som ble til takket være mine besteforeldres møysommelige slit og strev. 
Jeg drømmer om å ta vare på historien og gi den videre. 
Jeg drømmer om å kunne dele noe av naturen, stillheten, kreativiteten og gleden jeg selv har funnet.


Jeg velger meg April – og jeg har nettopp valgt å bruke de neste månedene på å fullføre et manus. Med stipend fra Norsk faglitterær forfatterforening, med skriveplass i mitt nyrenoverte hus og utsikt utover fjell og fjord, sier jeg atter gang ja til livet. 
Jeg velger å våge.



Og du: Det var faktisk et modig valg å skrive her på bloggen igjen. 
Etter lang tid uten lyst, mot og evne til å gjøre det, velger jeg nå å vende tilbake til mitt kreative skriverom. 
Som jo bloggen er. 

Med tid og stunder skal jeg lage meg ny nettside, men bloggen vil bestå. 
Som et frirom. For kreative tanker, kreative tekster. 

Et skapende, åpent landskap som gir meg noe. 
Og som kanskje gir deg noe også. 
Det er i alle fall mitt håp og ønske.

Jeg velger meg April - fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -i den blir somren til!

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Elvestad


mandag 20. februar 2017

Reportasje til Museumsnytt

I Museumsnytt nr. 5/2016 hadde jeg hovedreportasjen "Flukten Norge glemte".
Den handler om tvangsevakueringa, nedbrenninga og den lange gjenoppbyggingsperioden i Finnmark og Nord-Troms etter andre verdenskrig. 
Den handler også om Gjenreisningsmuseet i Hammerfest sin nye utstilling "Til lykke med freden - perspektiver på den første gjenreisningen av Finnmark og Nord-Troms", som presenterer ny kunnskap basert på forskning gjort over flere år på museet. 
Ved friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum har man planer om å gjenreise et gjenreisninghus og et fjøs fra Finnmark. Det blir første gang museet viser bygninger fra Nord-Norge, og formidler denne delen av vårt lands krigs- og etterkrigshistorie. 

For å kjøpe bladet, kan du gå til magasinets nettside her: