søndag 23. april 2017

Jeg rydder

Jeg rydder i ting.
Tar gjenstander ut av esker.
Ser på dem. Tenker. Minnes.
Noen får bli.

Andre blir pakket ned.
Fraktet bort.
De føles ikke relevante.
I livet.
Nå.


Jeg rydder i tid.
Øver på å si nei.
Avslutter og setter punktum.
Gir verv og oppgaver videre.

Følger magefølelsen og vet.
At det er rett.


Jeg gir meg selv lov.
Til å finne en annen rytme.
Til å lande.

Jeg går langsomme turer i mitt barndoms landskap.
Jeg lytter til trekkfuglene som nå har vendt hjem.
Jeg lytter til elva som gir gården navn.
Jeg trekker inn lukta fra havet, båret opp til meg av nordavinden.


Og når stresset langsomt slipper taket, er det noe annet som kommer frem.
Hverdagsgleden.
En mer langsom og dypere glede enn jeg har kjent på lenge.
En glede som gir meg visshet om at jeg er på rett sted.
Akkurat her, akkurat nå.

Det tok tid, lengre tid enn jeg på forhånd hadde trodd.
Man forventer kanskje at alt skal slå ut i blomst med det samme man har turt å ta valget.
Slik er det ikke.
For man må rydde plass.

Gi livet rom til å folde seg ut.
Skape øyeblikk der nye tanker og kreativitet kan møtes.



Og nå har jeg fått ekstra mye tid.
I påsken skadet jeg høyre hånd.
Jeg kan kun skrive med fingrene på venstre hånd, og det er både krevende og belastende.
Det vil ta uker før jeg er tilbake ved skrivebordet igjen.

Tempoet må skrus ned ytterligere.
Og plutselig ble det ryddet enda mer rom.

Til å lytte, se, lukte.
Tenke og undres.
Vandre og være.
I våren.
I livet.

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Elvestad


4 kommentarer:

  1. Vakkert, både i ord og bilder! <3

    SvarSlett
  2. Lyrisk i ord og bilder, maner fram følelser og stemninger. Vakkert.

    SvarSlett
  3. Kære Lill Karin. Tak for dine ord til mig sidst. De gjorde mig så glad.
    Det er en dejlig tekst du har skrevet her. Hvor fint at floden giver navn til jeres hus.
    Jeg kommer til at tænke på vindens energi eller ildens, i din tekst, i forhold til den proces du har beskrevet.
    Bedste hilsner herfra Laila: )

    SvarSlett