søndag 2. april 2017

Om det å våge. Om nye begynnelser. Om April.

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det nye får feste;
det volder litt rabalder,
-dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson, 1869.

Det er noe med nye begynnelser. Med følelsen av å gi seg selv – og andre – sjansen til å starte på nytt. Ingen er den samme hele livet. Vi er alle i endring. 
Fra år til år. Fra dag til dag. 
Fra øyeblikk til øyeblikk.

Jeg velger meg april, skrev Bjørnstjerne Bjørnson for 148 år siden. Og han skrev mer enn det. Han omtalte april som den tida da sommeren blir til. 
April er endring! Det gamle faller, det nye får feste!



Vi mennesker har ofte tungt for å ta valg som endrer. Frykten for det ukjente holder oss fast i det vi har, eller tror vi har, her og nå. 
For skal vi trå bort fra den vante stien, vet vi jo ikke hva som venter der fremme. 
Faller vi og slår oss i ukjent terreng? 
Får vi, og kanskje andre rundt oss, vondt? 
Enn om vi går skikkelig på trynet, og verden ler av oss?

Følelsen av å stå fast samtidig som man innerst inne vil løs, kan til slutt bli så utmattende at man ikke ser meningen i noe.

Jeg har kjent på denne frykten for endring mange ganger. Likevel har jeg trosset den.
Og for hver gang jeg har trosset den, og funnet nye veier, har det vist seg å være riktig.
Også de gangene jeg har feilet!

Hadde jeg ikke turt å ta valg, hadde jeg ikke turt å si ja når motet banket på døren og ville ha meg med, ville jeg gått glipp av det som i dag har formet seg til å bli livet mitt. 

Jeg ville ikke levd av min egen bedrift og det jeg skaper som journalist og forfatter. 
Jeg ville ikke følt den dype gleden i å kunne bestemme egen hverdag.
Jeg ville ikke ha vært flyttet hjem, til et lite sted utenfor allfarvei. 
Jeg ville ikke vært prosjektleder i et nettverk for kreative næringer i hjemkommunen. 
Jeg ville ikke ha holdt skrivekurs. Eller foredrag.

Jeg ville heller ikke ha kjent på den tunge følelsen av å ha gjort feil, mislyktes, gått på trynet.
Men tro meg, den følelsen hører med når man først begir seg ut på ukjente veier.
Det å takle nederlag og tunge tider er en del av det å leve med hjertet i hånden!

Jeg ville aldri turt å by på meg selv, heller ikke her og nå, til deg, på bloggen, hvis jeg ikke hadde både de gode og de dårlige erfaringene med meg.
Jeg hadde ikke hatt noen erfaringer å by på – fordi jeg ikke hadde erfart.

Den følelsen av mestring man får når man tør være modig, tør velge, tør stå i sine valg...
Den er selve livet.



Det er når man tør gå på trynet, når man gir seg selv sjansen til å kjenne på både suksess og fiasko, at man får troa på at man er i stand til å ta egne valg.

Erfaringen ved å våge gjør at jeg blir stadig mindre redd for endring.

Jeg er ikke redd for å drømme. Eller for å sette mine drømmer ut i livet. For jeg drømmer stadig. Om å skape noe eget her, på småbruket som ble til takket være mine besteforeldres møysommelige slit og strev. 
Jeg drømmer om å ta vare på historien og gi den videre. 
Jeg drømmer om å kunne dele noe av naturen, stillheten, kreativiteten og gleden jeg selv har funnet.


Jeg velger meg April – og jeg har nettopp valgt å bruke de neste månedene på å fullføre et manus. Med stipend fra Norsk faglitterær forfatterforening, med skriveplass i mitt nyrenoverte hus og utsikt utover fjell og fjord, sier jeg atter gang ja til livet. 
Jeg velger å våge.



Og du: Det var faktisk et modig valg å skrive her på bloggen igjen. 
Etter lang tid uten lyst, mot og evne til å gjøre det, velger jeg nå å vende tilbake til mitt kreative skriverom. 
Som jo bloggen er. 

Med tid og stunder skal jeg lage meg ny nettside, men bloggen vil bestå. 
Som et frirom. For kreative tanker, kreative tekster. 

Et skapende, åpent landskap som gir meg noe. 
Og som kanskje gir deg noe også. 
Det er i alle fall mitt håp og ønske.

Jeg velger meg April - fordi den stormer, feier, fordi den smiler, smelter, fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -i den blir somren til!

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Elvestad


8 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver her, Lill-Karin. Godt å lese - på mange måter og nivå.

    Klem til deg fra meg - fra sjel til sjel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Janna, takk for de gode ordene. Og for at du legger dem igjen her - på bloggen. Blogging har endret seg mye siden jeg startet i 2011, det er en mer "stille" arena enn før. Likevel er det et skriverom som jeg ønsker å beholde og utvikle. Jeg antar du føler det litt på samme måte, med din blogg...?

      Klem og gode tanker til deg.

      Slett
    2. Ja, jeg føler det samme, mye har forandret seg siden jeg startet, det var vel i 2010, tror jeg. Jeg bruker bloggen som en dagbok, som terapi, for egen bevisstgjøring... Hvor ofte jeg skriver varierer, noe blir publisert, og masse blir bare liggende lagret. Men som deg vil jeg beholde bloggen, muligens utvikle den etter hvert, fornye den... Jeg vet ikke, tiden får vise :-)

      Klem tilbake!

      Slett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  3. Hei! Her har du fått frem mye fint om det å våge, og å tørre å møte forandringer. Veldig flott skrevet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å finne noen ord fra deg her, Gro Jeanette! Takk for det. Ønsker deg ei fin tid fremover.

      Slett
  4. Kære Lill - Karin. Hvor jeg dog glæder mig for dig. At du har fulgt din drøm om at flytte hjem, ja, at du har fulgt mange af dine drømme. Du er sej!
    Jeg ønsker dog alt det bedste, i dit nye liv. Det lyder fantastisk, på så mange planer.
    Tak for også at dele digtet. Jeg kan allerede nu, vældig godt li det. Om ham Bjørnstjerne Bjørnson.
    Og du fine - hvilke fotos, du tager.
    Mange hilsner fra Laila Og Danmark.


    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære Laila! Jeg ble oppriktig glad for å finne en hilsen fra deg på bloggen min igjen - jeg håpet du hadde oppdaget innlegget men kunne jo ikke vite det for sikkert.
      Håper alt er vel med deg.
      Og ja, jeg føler dyp takknemlighet for at jeg har turt å følge mine drømmer. Og for alt jeg har lært på veien. Og for alt jeg fortsatt skal lære.
      Ønsker deg en varm og vakker vår. Stor klem.

      Slett