søndag 22. juni 2014

Drømmeskapelse

Det var årets lyseste natt.
Slik var det i alle fall planlagt, fra jordas første dans.
Men grå tepper hang nedover fjellsidene, og dekket himmelen.
 
Himmelen, der sola fortsatt vandret, var skjult.
Likevel satt de der, med skinnende lys foran seg.
En bit av stjernen mellom hendene, hver sin glødende krystall.
De løftet lysene frem, og i ansiktene kunne man se undring.
 
Over lysene møttes blikkene, og i dem var det kjærlighet og glede.
 
Den første av dem snakket, snart var alle med, og av ordene ble drømmer født.
Drømmene var sommerfugler, de kretset rundt lysene med myke vinger, og de var røde som hjerter, gyllengule som solas møter med horisonten, dypblå som verdenshavene, grønne som jordas dypeste skoger.
 
Kvinnene så hverandres drømmer, de beundret dem og nikket.
Alt var riktig.
Hver drøm passet til hver lysbærer.
 
Så falt blikket på deres egen drøm.
Og det var den vakreste sommerfuglen av dem alle.
 
Det var årets lyseste natt.
En natt da drømmer ble skapt.
 

Vennskap er når vi kan løfte frem hverandres mot.

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland
 


mandag 9. juni 2014

En katt og en regn-natt

Da juni kom, foldet hun sommeren ut som en blomst under solen.
Verden var ny. Fargene veltet frem fra hennes nyåpnede fargeskrin
Landskapet endret seg over natten, fra hvitt og grått til grønt, blått, brunt, gyllent, gult, oransje, rødt.
Det var selve livet som våknet.
 
I dag er verden ny igjen.
Etter dager med sol og varme, kom regnet i natt.
Jorden damper, alt grønt glinser i sølv.
En svak bris fører sterk lukt av skog og jord med seg hit hvor jeg sitter.
Under tak, på verandaen.
Ut gjennom ytterdøren kommer en grå, liten tass.
Den nye kattungen vår.
 
For ham er verden fullstendig ny.
Han har aldri opplevd regn før.
Nå ser han seg rundt, setter forsiktig labbene ned, snuser, lytter.
Hva er dette våte?
 
Han slikker på regndråpene på trappa, og rister labben som ble så rar etter møtet med vann.
Så setter han seg ned, snuser i luften og kikker på meg.
Ja, lille venn.
Verden er ny.
 
Jeg kjenner en glede sildre gjennom hjertet.
Den lille katten fikk meg til å erkjenne at verden våkner ny og ren, hver dag.
Vi har våre blanke ark foran oss.
Vi kan skape hva vi ønsker.
 
Det er dette naturen forsøker å lære oss:
Livet er ikke en fastlåst konstruksjon.
Årstider følger årstider, regn følger sol.
En evig rytme, en evig bevegelse som vi kan velge å danse med.
Og hver morgen er verden ny.

(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland


mandag 2. juni 2014

Reisereportasje fra Dolomittene

Jeg var så heldig å få reise til Nord-Italia, ved foten av Dolomittene, for en tid siden. Det manifesterte seg i en reisereportasje i bladet Pensjonisten, siste nummer.
 
 

Reportasje om folkebibliotekene

I siste nummer av bladet Bok og bibliotek hadde jeg en tresiders dybdereportasje om folkebibliotektilbudet i Troms. Saka handler om at tilbudet slår svært ulikt ut i kommunene, og at man ofte er prisgitt de lokale politikernes satsningsvilje når det kommer til bibliotek og kultur.