Hva skal vi med tida, egentlig?

Det er vanskelig å forstå tid. Hva er tid, egentlig? VÅR tid er den tida vi lever på jorda. Det er i alle fall vår KJENTE tid. Noen tror at vi har levd før, noen tror vi lever videre etterpå. Men det som er sikkert, er at vi lever. NÅ.

Tid er egentlig et abstrakt begrep. Vi har klokker som forteller oss hva tiden er akkurat nå, og kalendere som gjør at vi kan planlegge for år fremover. Og - vi føler alle at "tida går fort", "tida renner ifra oss" og at "årene går fortere og fortere". Alt dette er jo sannheter som vi skaper selv, for tida...den er fastspikret uansett hvordan vi oppfatter den.

Det er ei tid for alt, er det noe som heter. Jeg liker den tanken. At dagene som kommer, vil by på nye utfordringer, nye livsøyeblikk. Jeg er glad jeg ikke vet alt det som skal skje videre i mitt liv.

I helga var familien på mitt elskede hjemsted. Søndag morgen, klokka hadde såvidt passert 9, gikk jeg ut i skogen. Det var en fantastisk morgentur, med kjøttmeis, bokfink og granmeis i flokk og følge.

 

I naturen ser man tida overalt. Trær som spirer, trær som dør. Frossen mark, som om noen uker er spirende grønn. Trekkfuglene som kommer igjen, som besøker oss en hektisk sommer og siden drar. Tiden kommer - tiden går. Men vi har det kanskje best når vi glemmer den helt?

Jeg hadde det i alle fall helt herlig denne morgenen. I skogen, i våren.

Og helt utenfor tida.