lørdag 10. september 2011

Jeg lar tida komme som den vil

Lørdags morgen. En kopp te og en skive med ost inntas ved kjøkkenbenken, hvor jeg kan sitte og betrakte sjurene og kråkenes evige matjakt. Eller deres evige erting av vår og naboens katt. Det er en hel verden der ute. Et helt skuespill.


Jeg funderer litt videre på dette med tid. I dag, før jeg sto opp, bestemte jeg meg for å la tida komme. Jeg skal ikke storme hit og dit i dag, men rett og slett ta dagen som den kommer. Joda, jeg vet jeg skal på jobb etter hvert, men heller ikke der skal jeg la knapphet på tid overmanne meg. Har jeg bestemt...

Egentlig er det litt slik at tida jobber for meg. Jeg har mange følere ute. Ting jeg har skrevet, som i denne stund vurderes av andre. Og kanskje blir antatt. Mailer jeg har sendt, forespørsler jeg har gjort. Det lever sin egen verden der ute et sted. Tida må gå før jeg får mine svar.

Jeg kikker opp, og ser gråtroster samlet i flokk. De har landet i rognebærtreet, og der sitter de og napper ett og ett bær. Har de dårlig tid? Eller god? De tenker kanskje ikke over tida i det hele tatt, men følger sine instinkter for å overleve hver dag? Ser de at bladene skifter farge, merker de antydningen til vinterlukt i vinden?

Gråtrosten har det behagelig enkelt, men samtidig uhyre vanskelig. Det handler om liv og død. Det gjør det for oss også, men det slipper vi å tenke på. I alle fall vi, her i den rike delen av verden. Vi kan heller sitte mette og gode, og fundere på noe så abstrakt som tid.

Mens klokkene tikker rundt meg...

(Bildene er fra vår Englandstur i fjor. Et år har gått siden da...)

2 kommentarer:

  1. Dejligt indlæg som altid Lill-Karin, alting tager sin til og at flyde med strømmen i Universets tempo er langt mere virkningsfuldt end at søge at forcere tid og sted ved at padle imod strømmen.
    I kærlige tanker, god weekend.

    SvarSlett
  2. Ja, der sa du det. Flyte... medstrøms, ikke motstrøms. Følge sin egen lengsel, flyte i egne drømmer. Det vil jeg!
    God helg til deg også.

    SvarSlett