Ordene i morgenlyset

Jeg sto opp før dagen i dag. Før morgenlyset begynte å strekke seg over fjellkanten i horisonten.

Det første jeg gjorde, var å gå ut på verandaen. Der oppe glitret tusenvis av stjerner, og nordlyset blafret et forskrekket morgenvink til meg. Det lurte nok på hva jeg våget meg ute for, i hennes blå time.

Det neste jeg gjorde, var å skrive ned et intervju jeg var på i går, og som skal leveres til lokalavisa senere i dag. Intervjuet er med ei livskraftig, tøff dame som i mars i fjor fikk diagnosen brystkreft. Jeg blir alltid ydmyk når mennesker vil dele sin historie med meg, og med lesere.

I lys av morgenen, og i lys av det jeg har skrevet om tidligere i bloggen min, ramlet disse ordene inn. De tar jeg med meg, mens morgenen sakte finner sin plass og jeg sakte nyter en kopp te.

Ønsker deg en god dag under stjernene.

***************************

Tør du være lei deg

Tør du synke ned

Tør du lede hjertet

Til det sorteste, mørkeste sted

Tør du være lei deg

Lei av livet, lei av alt

Tør du kjenne mismot

Tør du erkjenne at du falt

Tør du innse at du feilet

Kan du møte vemodets blikk

Har du styrke til å granske

Alle svakhetene du fikk

Først da kan du leve

Først da kan du se

At sorg og lys går sammen

Om å skape et menneske

Vi er ikke bare lys og liv

Våre liv kan ikke rammes inn

Det ser du nå

Når du møter ditt blikk

Og åpner ditt hele sinn