tirsdag 16. april 2013

Oppdagelse i vår-regn

Reportasjereise, kan det kalles. Turen jeg var på. Fikk reisestipend fra fagforeninga. Heldige meg!
Jeg kjenner jeg liker veldig godt å være lenge på en plass. 
Ei helg er for kort tid. Du rekker ikke å lande før du skal ta av igjen.
 
Jeg landa virkelig på Svalbard, på en slik måte at det nesten var vanskelig å ta av...
Oppgaven min var å skrive om Svalbardbasillen.
Mon tro om jeg ikke ble bitt litt selv?
 
Mens jeg var på Svalbard, gikk hundeløpet Trappers trail av stabelen. (C) LK Nyland
 
 
Svalbardbasillen, også kalt Polarbasillen, har vært omtalt i flere hundre år. Lavmælte fangstmenn vekslet vitende blikk når de avtalte å møtes igjen neste høst. Bare ned til fastlandet og hente forsyninger, så ble det vel en sesong til. I isødet, noen av dem helt alene, andre med selskap av kvinner eller andre menn.
Basillen har også vært omtalt i vår tid, faktisk i en masteroppgave i sosialantroplogi i 2009.
 
 
Kopi av kart fra 1570. Tenk å dra ut i det ukjente! (C) LK Nyland
 
Jaget mot nord begynte for alvor etter at den nederlandske kapteinen Willem Barents oppdaget øyriket i 1596. Trolig var "de svale kystene" egentlig oppdaget før det, men det har man ikke grunnlag for å si så mye om.
Etter dette har øygruppen vært åsted for fangst, gruvedrift, forskning, og de senere år: Turisme.
Fortsatt er (heldigvis) mesteparten av Spitsbergen ubebodd. Av mennesker.
 
 
Seler hviler på isen ved Longyearbyen. (C) LK Nyland
 
 
Reisen min har gitt mye inspirasjon. Og jeg er ikke alene om å la meg fange av landskapet, villskapen og lyset. Utallige kunstnere, forfattere og fotografer har blitt overveldet. Noen i så stor grad at de flyttet permanent til Svalbard. Andre bare må tilbake, slik som forfatteren Anne B. Ragde.
 
Jeg møtte henne, og spurte om et intervju.
Det fikk jeg.
Dermed er hun en av de som bidrar i min kommende reportasje om Svalbardbasillen.
 
Takk til alle dere som stilte opp!
 
 
Og i dag?
Den andre dagen med årets første vår-regn. Jeg hører trekkfugler som har kommet tilbake, de første, nølende tonene får meg til å trekke pusten dypt og smile.
Noe er i ferd med å våkne der ute.
Og jeg erkjenner at jeg må på flere slike reportasjereiser.
En annen gang.
Nå må ordene festes til papiret. Ordene om Svalbard.  

2 kommentarer:

  1. Sikke en spændende oplevelse at du har været på Svalbard! Jeg kan godt forstå, du blev fascineret af landskabet, vildskaben og lyset. Tak for kigget og ha' en dejlig dag!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for koselig kommentar på bloggen, da kunne jeg finne deg også!:)Gleder meg til å lese bloggen din!:)Hilsen Else Britt:):)

    SvarSlett