mandag 9. desember 2013

Blå søndag

Jeg slår øynene opp. Det er tidlig søndag morgen, og mobilalarmen har vekket meg.
Søvnig trykker jeg på en av tastene for å få lyden til å stoppe. Jeg vet jeg ikke kan slumre videre. Jeg skal på jobb. Noen venter på meg, og jeg har to timers kjøretur før jeg kommer frem.
 
Jeg går i dusjen, lar det varme vannet mjuke opp en trøtt kropp. I radioen spilles julesanger, og jeg kjenner munnen smile. Jo, det er jul. Veldig snart. Hodet har bare ikke skjønt det ennå, men jula smyger seg rundt her allerede. I blikket til barna hver morgen foran julekalenderen. I radioens toner, som synger om hvit jul og ei hellig natt. I gløden av røde julegardiner og juleduker. I duften av klementiner, de fyller fruktkurven med dypgul glede fra et annet land.
 
 
Jeg smører meg matpakke og setter kaffemaskinen i gang. Pakker kamera, skriveblokk, kamerastativ. Sjekker hvilke penner jeg har med. Ekstra batterier er også viktig.
Huset sover fortsatt idet jeg starter bilen. Det er gnistrende kaldt.
 
 
På veiene er det stille, men det ryker fra noen piper. I alle hus har folk pyntet med adventsstaker og julestjerner.
Omkring meg våkner lyset.
Jeg blir sittende foroverlent i bilsetet, med en munn som smiler bredere enn før. Himmelen er blå, i blåfargens mange nyanser. Dyp og mørk rett der oppe, lysere og lysere ned mot fjellene. Glansen i fjellsidene er også blå. Snøen er hvit-blå.
I samme retning som jeg skal, rett over fjellene, henger en stor, tindrende stjerne.
 
 
Jeg legger milene bak meg mens jeg spiser matpakken og stadig lar blikket møte det blå lyset. Takknemlighet er følelsen som fyller meg mer og mer. Takknemlighet for at jeg måtte opp en tidlig søndag morgen. Takknemlighet for å bo her - i mørketidslandet, der vi får lov til å beundre verdens vakreste lys. Blå-lyset. Nord-lyset. Ispedd en kledelig rødme, den henger over fjellene som en vag hilsen fra en sol som har reist.
 
 
Landskapet blir villere og vakrere jo lenger jeg kjører. Og når jeg utpå formiddagen endelig er fremme, har dagen fått taket på morgenen. Himmelen er nå helt lys, og det glitrer skarpt i snøkrystaller og isdekte veier.
 
Jeg tar utstyret ut av bilen, går veien opp til huset og åpner døra.
Innenfor venter to mennesker, med varme smil og varm kaffe.
 
Jo, jeg er takknemlig, tenker jeg, og lar lystiden svøpe seg rundt oss der vi deler et øyeblikk av evigheten.
Et lysende øyeblikk, en søndag i desember.
 
 
(C) Lill-Karin Nyland, desember 2013.
 
 


9 kommentarer:

  1. Takk for at du deler et slikt lysende øyeblikk med oss andre her inne. Nydelige ord og bilde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og tusen takk for dine ord, Elisabeth. Glad for å kunne dele. <3

      Slett
  2. Takk for at du deler en fin morra stund med oss. Det er gleden i de små ting som gjør dagen så god. Man blir i godt humør av å lese dette. Og lyset en vinter dag nordpå finnes ikke andre steder. Vakkert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du helt rett i: Bare man åpner øynene, finner man glede overalt. Også i mørketida. Som jo i bunn og grunn byr på det vakreste lyset. Det beste med mørketida er lyset!

      Slett
  3. Supert, Lill-Karin!
    Jeg opplevde akkurat det samme på min snørekjøretur med 5 hunder inn Forfjorddalen i dag. Æ snakka t mæ sjøl og hundan og kor heldige vi var som fikk oppleve mørketidas utrolig pastell! Vh OP.

    SvarSlett
    Svar
    1. Åå, det hørtes helt fantastisk ut!! Blir gjerne med en tur en gang!

      Slett
  4. Tak for at få lov til at komme med dig på din morgentur. Så tyst og vakkert det var. Som sne.
    Din taknemmelighed når helt ned til en lille by i Danmark. Den smitter. Tænker på de år, jeg har boet i dybe skove i Norge. Jeg har savnet det så inderligt at vende tilbage og været frustreret over den tid ikke findes mere. Men din tekst hjalp mig i et sekund til at forstå - at jeg er taknemmelig over, at jeg har boet i Norge. At det var så smukt. At livet gav mig det med. Taknemmelighed. Tak - og hav en fin, fin dag! Bedste hilsner fra Laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Og takk for at du ville være med! Er det ikke underlig med disse ordene, hvordan de manifesterer tanker og følelser, og deretter når ut til hvor som helst i verden. For eksempel til en liten by i Danmark. Min følelse ble din følelse. Og nå ble din følelse min følelse. Det er stort!

      Takknemlighet er en sterk og god følelse som kan snu de såreste minner til noe godt. Og kanskje kan du engang besøke de norske skoger igjen?
      Ønsker deg en fin dag i desember, med mye lys og varme.
      Klem fra meg.

      Slett
  5. Tak for dine gode, varme ord:) Jo, det er stort.
    Tænker, man kan rejse med ord og billeder. At tid og sted nogen gange opløses, ligesom når man fx ´møder´ en forfatter fra 1500 tallet i en bog og bliver så berørt. Som hvis vedkommende var fra ens egen tid - og sted.
    Jeg tror også på taknemmeligheden og håbet.
    Tak:) Også den fineste dag til dig! Klem fra Laila.



    SvarSlett