fredag 4. juli 2014

August feirer sommeren

- Du har glemt å feire.
Det er Juli som snakker, hun er ved min side i brosteinsgaten.
Jeg traver av sted, har noe jeg må rekke, stedet er rett rundt hjørnet, kanskje stenger det snart.
- Jeg vet det, men jeg har ikke tid akkurat nå, mumler jeg, men så må jeg stoppe.
 
En kvinne kommer ut i veien, hun har rød sommerkjole og gul sykkel.
Med kurv på.
I kurven ligger fire-fem store, solmodne appelsiner, en mørkebrun sjokolade og en flaske med gyllent innhold.
Kvinnen snur seg mot meg, hun smiler, det lyse håret vifter mykt.
- Juli har rett. Det er viktig å feire sommeren. Og seg selv, sier hun før hun snur seg og triller vekk.
 
Jeg rister forvirret på hodet.
Hvordan kunne kvinnen vite...?
Jeg mener, ser hun?
Vet hun?
Jeg hører Juli fnise, hun er rett ved min side igjen.
- Henne kjenner jeg. Hun nyter hvert sekund av sommeren. Hun feirer livet. Det burde du også gjøre.
Jeg snur meg mot Juli.
- Hva mener du med at du kjenner henne? Er det virkelig flere som snakker med dere slik jeg gjør?
- Det finnes noen få. Men den kvinnen, hun er ikke en slik en, sier Juli.
Solen steker, selv her nede mellom de smale bygningene.
 
 
- En slik en?
- Ja, som du. Hun er ikke et menneske.
- Nå tuller du, sier jeg og setter meg rett ned på fortauet.
Jeg kan like godt gi opp planene. På et blunk har dagen endret seg.
Juli setter seg ned ved min side. Hun legger hodet bakover, og lukket øynene.
Hun får visst aldri nok av sol.
 
Så ser hun på meg.
- Skjønner du ikke? Vi møtte August!
- Var det August? Med sommerkjole og appelsiner?
- Ja, hva hadde du trodd? At hun ikke fantes så lenge det ikke var hennes tid?
Jeg rister på hodet. Vet ikke hva jeg hadde trodd.
 
- Du skaper ditt eget liv. Du skaper din egen vei. Hvorfor skulle du ikke nyte det? Du har fortsatt mange overraskelser i vente. Mange historier å fortelle. Derfor må du stoppe opp og feire en gang i blant.
Jeg trekker pusten. Det lukter sol og by.
- Nyte sommeren, slik August gjør?
Jeg smiler forsiktig til Juli.
Hun reiser seg, børster kjolen  og retter på sommerhatten.
Den er av strå, og full av sommerfugler som letter og lander i et eventyrlig fargespill.
- Jepp. August venter ikke på tiden. Hun griper den nå, selv om det er sommer og egentlig min tid. Og nå må jeg gå.
- Hvor skal du? Jeg reiser meg også.
- Fortelle noen andre at de også må huske å feire, vel. Og i mellomtiden må du gjøre det du kan best.
 
 
(C) Tekst og foto: LK Nyland
 
 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar