Nå i januar er det fem år siden jeg ble selvstendig næringsdrivende.
Fem år siden jeg fikk svar fra Brønnøysundregistrene, med bekreftelse på at mitt firma Ord i Landskap var registrert.
Jeg var bedriftseier. Min egen sjef.
Daglig leder. I mitt eget foretak.
Jeg ante ikke hva jeg gikk til.
Jeg var redd, og lurte på hvordan det ville bli å ha en hverdag uten fast lønn. En hverdag der jeg ikke ville vite sikkert hva inntekten var neste uke. Neste måned. Om et år.
Men jeg hadde trua. For jeg visste hva jeg var god på, hva jeg kunne.
Jeg kunne skrive.
Jeg var jo journalist fortsatt, like mye nå som jeg hadde vært i årene som fast ansatt.
Og jeg var trygg på at alle de gode reportasjene som ventet der ute, måtte kunne finne et hjem i et eller annet blad. I en eller annen avis.
Jeg måtte bare skape dem først.
Jeg gleder meg over å kunne velge skitur midt på dagen!
I radioprogrammet Ekko på NRK P1 hørte jeg her om dagen en debatt om det å være frilanser. Eller gründer. Eller løsarbeider. Eller hva man nå vil kalle de av oss som velger denne veien.
Det med å kunne ta en skitur midt på dagen, i dagslys og kanskje til og med sol, ble trukket frem som "glansbildet" av en frilanser. Og den lykkelige delen av dette livet ER jo nettopp friheten, det å kunne legge opp dagene sine selv.
Men det er viktig å huske at når en er sin egen sjef, er det kun du som har ansvaret.
Det betyr at skal du drive egen bedrift, holder det ikke bare å ha en idé om hva du skal gjøre.
Du må være strukturert. Du bør kunne planlegge. Du bør kunne en hel del om økonomi, salg, markedsføring, om nettverk, og om hvilke rettigheter og plikter du har.
Og ikke minst: Du bør elske det du holder på med.
For det er bare da du vet at du kan velge skitur på dagtid.
Det er bare da du finner inspirasjon og pågangsmot til å jobbe om kvelden, når ungene har lagt seg. Og alle andre du kjenner, sitter foran tv-en og slapper av.
Siden januar 2011 har jeg vært med på utrolig mye gøy.
I tillegg til at jeg har skrevet utallige reportasjer til ukeblader, aviser, fagblader og nettmagasiner, har jeg debutert som forfatter. Jeg har holdt foredrag, fått nettverk og verdifull kompetanse.
Jeg er medforfatter på flere utgivelser, jeg er redaktør, kursholder og skrivekonsulent. Jeg er så heldig å få være med å starte et bedriftsnettverk i hjemkommunen. Og masse annet!
Jeg lever av det jeg visste jeg var god på - ordene.
Alene på skrivereise i Lynmouth, England, februar 2014.
Så hva har jeg lært på disse årene?
At å være sin egen sjef er utrolig tilfredsstillende.
At å være sin egen sjef betyr MYE jobb og MYE gøy.
At alt order seg - til slutt.
At på et eller annet tidspunkt må man slippe bekymringene for hvor neste lønning skal komme fra, og heller fokusere på det man elsker å gjøre.
At det du ikke kan, kan du likevel lære deg en hel del om.
At man kan savne noen å snakke med i lunsjpausen.
At man kan føle seg veldig alene de dagene både mailen og telefonen er død.
At det er like morsomt hver gang noen stopper meg på butikken, og lurer på hva jeg jobber med. Sånn egentlig.
At da jeg valgte denne tilværelsen den gangen for fem år siden, valgte jeg rett.
Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Så bra, Lill-Karin, at du landet trygt og godt på den avgjørelsen! Mye spennende som har skjedd de siste årene! Lykke til videre!
SvarSlettHei! Du har nok tatt de rette avgjørelsene underveis, ingen tvil om det! Jeg kjenner meg igjen i flere av tankene her, men har litt flere ben å stå på enn bare skrivingen, så presset blir litt mindre. Vet ikke akkurat om det er en fordel... Det med å kunne nyte dagslys i januar er uansatt en stor glede også her sør! God helg!
SvarSlett