- Det ble mange ord. I året som gikk. Ikke sant?
Januar vekker meg fra søvnen. Med et spørsmål, på årets første dag. Hun sitter på rekkverket utenfor vinduet, med ryggen til.
Jeg nikker søvnig og gjentar i hodet det hun sa.
Mange ord...
Reportasjer, noveller, notater, kirkebok, skrivekurs, årbok, blogg.
Jo, det hadde vært mange ord. I 2015 også.
- Blir det like mange ord i år?
Jeg hadde nesten sovnet igjen, men nå vekker hun meg helt med sitt nye spørsmål.
- Du starter året med å spørre om jeg skal fortsette å skrive?
Jeg setter meg opp i senga og kikker ut på henne. Nå har hun snudd seg mot meg. Hun smiler, og silhuetten er skarp mot det rødlige morgenlyset.
Dagen er i gang. Det nye årets første dag.
- Jeg gjør vel det. Dere mennesker pleier å fylle det blanke arket med lovnader og forsetter, med strenge formaninger. Til dere selv. Så, hva er dine?
Formaninger? Forsetter? Jeg rister på hodet.
- Jeg har ingen. Kanskje for første gang, har jeg ingen formaninger. Jeg vil bare fortsette å gjøre det jeg har gjort. Det jeg liker.
- Så da blir det flere ord?
Hun ser avventende på meg, og jeg undrer meg over hva hun egentlig spør om.
Jeg baller dyna rundt meg, trår ut på gulvet og åpner verandadøren.
Frisk vinterluft strømmer inn.
- Er du redd jeg skal slutte? Er det derfor du spør?
Nå er det jeg som er nysgjerrig på henne, og jeg ser at ordene treffer, hun glir ned av rekkverket og stiller seg foran meg.
Det sølvhvite håret rammer inn mørke, alvorlige øyne.
- Dine ord er min skapelse. Uten ditt blikk, og uten ordene, er jeg ikke.
Nå skjønner jeg. Rørt over Januars redsel for å ikke være, tar jeg hånden hennes og trykker den.
- Jeg skal aldri slutte å skape. Jeg lover. For meg vil du alltid være virkelig. Og jeg elsker å skrive om deg.
Hun slipper hånden min, og det glimter av glede i blikket.
De siste ordene blir hengende igjen i luften lenge etterpå.
- Godt. For selv om skaperen endrer seg, trenger ikke skapelsen endre seg.
Godt, nytt år!
(C) Tekst og bilde: LK Nyland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar