torsdag 27. januar 2011

Når det nesten blir for mye...

Du har sikkert vært der du også. Et punkt i livet hvor du føler at alt snurrer rundt deg i en oppjaget, hektisk dans. Du ser fragmenter av gjøremål, møter, huskelister, MÅ-ting, avtaler og forpliktelser flimre foran deg, som små snøkorn i en virvelvind.

Du prøver å fange dem, få kontroll over dem og holde dem i ro. Klappe dem til en rund, fin snøball som du kan holde i handa.
Men det går bare ikke. Hvor mye du enn prøver, fortsetter de sin evige runddans. Om du får tak i et par av kornene, kommer det alltid flere til.

Slik har jeg det nå. Den stakkars hjernen min prøver å favne alle disse snøkornene samtidig, huske dem og utføre dem. Men noe faller ut, og jeg kjenner at jeg snart må stoppe tempoet.

Mange ting vil falle på plass i ukene som kommer, og det er en stor lettelse å vite. Jeg får en avslutning på ting. Jeg kan stryke ting av MÅ-lista. Fjerne dem, la de seile sin egen sjø uten meg. Det er en stor trøst.


For mens man står midt inni den minisnøstormen som pisker iltre snøkorn i ansiktet ditt og stadig minner deg på alt du skal gjøre, vet man at det står noen utenfor også. Familie. Barna. Venner. Mennesker du er glad i, og som du vil tilbringe tid sammen med. Bare man får has på de snøkornene, så...



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar