lørdag 24. september 2011

Fellesskapet under den varme høstsol

Det er en lørdag i september. Tre måneder til julaften. Sola skinner skrått innover hagen, inn vinduene, med vennlig varme. Ja, for hun varmer godt fortsatt. Selv om det er septembersol, så har hun strøk av sommer i seg. Rart å tenke på at om et par måneder ser vi nordboere henne ikke mer. I slutten av november, frem til slutten av januar, er sola borte fra min himmel. Da starter det jeg ikke vil kalle mørketid, men lystid. Sola blir borte, men et annet lys får lov til å tre frem. Et magisk lys, bestående av himmelhvelvet, nordlyset, stjernene og månen.

Jeg ser gul-varme stråler legge et gyllent slør over fjelltoppene, og jeg ser de treffe fjorden der nede. Den skinner som overjordisk gull. Samtidig strekker de seg innover bordet der jeg sitter og skriver. Det får meg til å føle meg som en del av noe større. Et fellesskap.
I går, på kafeen, fikk jeg spørsmålet: Hvilken bok av Arne Næss er det du leser? Du skrev jo ikke tittelen på boka.
Vedkommende blinket lurt til meg. Jeg forstod selvfølgelig at han leser bloggen min, og jeg smilte tilbake og fortalte at boka heter “Livsfilosofi – et personlig bidrag.”
Senere på kvelden tenkte jeg nærmere over hvordan det føltes å få vite at noen leser det jeg skriver her inne. Misforstå meg rett, jeg vet jo at det er noen der ute som leser. Det ser jeg av kommentarer jeg får, av statistikken på siden her.
Men det var noe annet å få en slik kommentar. Det dro den litt fjerne internett-følelsen ned hit, til lokalmiljøet rundt meg. Hva følte jeg?
For det første stor glede. Jeg tror at de som har valgt å lese her inne, gjør det fordi de får noe ut av det. Ikke fordi de ønsker å grafse i mitt privatliv, det er for øvrig lite å grafse i, men fordi ordene mine gir noe. Og det er jo det jeg ønsker mer enn noe annet.
For det andre følte jeg ydmykhet. Jeg – et helt vanlig menneske med en forkjærlighet for ord – kan inspirere. Oppmuntre. Vekke tanker, ideer. Gi refleksjoner. Det gjør meg ydmyk.
Den tredje følelsen jeg satt igjen med, var en fellesskapsfølelse. I går, på Skavlan, ble en kvinne fra Sverige intervjuet. I 30 år var hun i Amerikansk fengsel. Nå har hun sonet ferdig sin straff, og må forsøke å tilpasse seg et samfunn hun ikke lenger kjenner. Hun trakk frem “fellesskapsfølelsen” som vesentlig også innenfor murene. Alle mennesker er avhengige av mennesker, sa hun. Jeg tror hun har rett.
Jeg tror at når man er i en modningsprosess som menneske, så trenger man en blanding av ro og ytre inspirasjon. Jeg føler at jeg modnes. Jeg er på en ferd som vil avdekke en del ting, som vil modne meg og gjøre meg til et menneske som står nærmere seg selv. Når man skal lytte til hjertet, trenger man ro og muligheter til å gjøre nettopp det. Det blir som Megan skriver, hjertet roper ikke. Det hvisker.
Parallelt med behov for ro, tror jeg på den inspirasjon andre mennesker kan gi meg. De som tør snakke om livets andre dimensjoner. De som tør la meg forstå at de leser bloggen min, og samtidig avslører at de er interessert i filosofi. De som gir av seg selv, forteller sin historie og lar meg få innblikk i noen av deres hjertetanker. De som forstår at hverdagen består av noe mer enn de ytre rammene.

Jeg blir inspirert av andre mennesker hver dag. Dette samspillet mellom oss, synlig og usynlig, fasinerer meg og gir meg håp. Håp om at vi kan utvikle det menneskelige samholdet videre, slik at vi over hele kloden kan styrke hverandre i en felles forståelse og respekt.
Vi er tross alt beboere under den samme sol. Den sola som nå får tregulvet i stua mi til å gløde, den skaper også de ytre rammene i din hverdag.
Fellesskap, ydmykhet og respekt. Det skal jeg ta med meg videre i denne dagen. Denne lørdagen i september, tre måneder før jul.

4 kommentarer:

  1. Jeg læser gerne med her Lill-Karin og bliver inspireret godt og grundigt herinde, du kan virkelig noget med ord og filosofi som jeg nyder at suge til mig, jeg føler et dejligt fællesskab herinde i blogland et godt og givende fællesskab.
    I kærlige tanker, god Weekend.

    SvarSlett
  2. Ønsker dig en god lørdag med masser af inspiration, velvære og gode ord! :)

    Klem.

    SvarSlett
  3. Læser osse gerne dine fine og inspirerende ord der giver mening for mig og en masse andre.
    god helg til eg .-)

    SvarSlett
  4. Takk for gode tilbakemeldinger, alle tre. Det varmer i et blogghjerte! ;)

    SvarSlett