søndag 23. oktober 2011

"En negativ følelselstilstand kan ha verdi"

Jeg har tenkt og fundert over positive og negative følelser etter det forrige innlegget mitt. Dette er noe som engasjerer meg, fordi det har så stor betydning for hvordan jeg - og vi - lever våre liv. Jeg tror grunnen til at jeg skrev innlegget i det hele tatt, er dette voldsomme fokuset på rask lykke og velstand. Hvis man bare plukker fra ukeblader og aviser som med jevne mellomrom gir oss oppskriften på lykke, går man for raskt frem og blir sittende igjen med en tomhetsfølelse.

Samfunnet vårt i dag er nådeløst hektisk, altoppslukende og jagende. Oppskriften på "lykke" er tilpasset dette tempoet. Den er lettfordøyelig, gjerne spissformulert og med kulepunkter. Den er skapt slik for at vi skal kunne ta den under armen og haste videre. Og vi griper den i vår lengsel etter lettvinthet, og tenker "nå har jeg oppskriften og fasiten, så nå har jeg endelig funnet lykken."
En tid senere erkjenner vi at lykken ikke kom av seg selv likevel. For kan vi bli hele mennesker, modne mennesker med kjennskap til oss selv, med en hastverksoppskrift? Svaret er selvfølgelig nei.

Det første steget for å forstå seg selv, og deretter modnes som menneske, er å erkjenne hvordan vi har det. Det første steget er å faktisk lytte til hva følelsene sier deg. Og det er her jeg mener negative følelser har en nøkkelverdi.
Les overskriften på dagens innlegg. Ordene er igjen hentet fra Arne Næss' bok "Livsfilosofi - et personlig bidrag om følelser og fornuft". Det han skriver videre under denne tittelen, er blant annet: "Vi trenger å bli kjent med de negative følelsene, særlig hvilke sammenhenger de oppstår i. Hvorfor føler jeg det akkurat slik?".
En negativ følelse er viktig i den forstand at den forteller deg like mye om hvordan du har det, som en positiv følelse gjør. Den forteller deg for eksempel at "det jeg gjør akkurat nå, får meg i dårlig humør". Eller "samvær med denne personen gjør meg trist og energiløs". Da er det man skal stoppe opp og lytte mer. Stille spørsmål. Intervjue seg selv, rett og slett! Hvorfor føler jeg det slik? Betyr disse følelsene at jeg bør finne noe annet å gjøre, at jeg bør kutte kontakten med denne personen?

Eller kan jeg snu tankegangen min og jobbe positive følelser inn i situasjonene? Hva kan jeg sette pris på med det jeg gjør? Hvilke egenskaper er det jeg faktisk liker hos denne personen? Kan det bygges videre på?

Negative følelser som et "arbeidsverktøy" er én side av saken. En viktig side. Men fortsatt mener jeg at når man har jobbet med seg selv og kanskje oppnådd en mer positiv hverdagsholdning til livet, må man fortsatt erkjenne at de negative følelsene kan dukke opp igjen. De grå dagene forsvinner ikke nødvendigvis for alltid selv om du er lys til sinns.
Og det er ikke noe nederlag å føle seg trist.
 Kanskje det ikke alltid er nødvendig å "ta seg sammen" og komme unna de triste følelsene. Tvert imot, det er nyttige.

 

8 kommentarer:

  1. God morgen
    Jeg skulle netop til at skrive dagens indlæg, da mine øjne faldt på din overskrift. Og så måtte jeg jo herind først, for som du har jeg reflekteret en del over det med negative følelser siden både dit og mit eget indlæg ;)

    Det er flot og rigtigt, det du skriver her. Du satte ord på det, jeg selv tænker om emnet. "Samfunnet vårt i dag er nådeløst hektisk, altoppslukende og jagende". Og sådan er det jo desværre. Vi skal finde en hurtig løsning på at blive lykkelige. Gribe den i farten, mens vi jager videre i jagten på lykken. Og hvis vi bliver trætte og triste, så kan vi også læse om, hvordan vi undgår det. I en fart!

    Jo mere jeg tænker over det, desto mere har negative følelser og tristhed sin værdi, fordi de skaber modspil til den anden side. Og det, man troede var lykken, vil være mærkelig tom og hul, hvis man ikke har forstået og undersøgt den anden side. Tristheden. Melankolien. Grunden til, at man reagerer og tænker, som man gør og ikke mindst, at man har det, som man har det. Kroppen og sjælen er kloge, men hvis vi ikke virkelig lytter til os selv, giver os tid, vender os indad og tør blive, møde os selv med ærlighed, tålmodighed og kærlighed, så finder vi aldrig ud af, hvem vi egentlig er. Og hvis vi ikke ved det, så vil tristheden altid være der. Det er da sørgeligt, hvis vi aldrig tør møde den vigtigste person i vores liv at kende, tør elske hele den person i erkendelse af, at alle mennesker består af både lys og mørke.

    Jeg kan mærke, at når jeg skriver om det, og når jeg læser dine ord, at jeg bliver gladere. Det giver mening. Tak for et fint indlæg, velskrevet og gennemtænkt, godt formuleret og ja, jeg er helt enig! :)

    Glad for at du findes i Blogverdenen. Klem.

    SvarSlett
  2. For det første; gratulerer så masse med to antatte noveller! Sååå moro! Og du må jo være supergod til å skrive noveller, når du får antatt dine to første sånn med en gang!! Får jeg spørre hvilket ukeblad det er snakk om, slik at jeg får kastet meg over bladet når det kommer!!?? Jeg kjenner garantert følelsen av lykke, lykke, lykke, når tingene man har skrevet og jobbet for - blir antatt!

    Og lykke... hva er det? Det er så mangt... og så lite, tenker jeg. Livet har lært meg så uendelig mye, og jeg setter pris på så uendelig mye. Bare det å leve er ingen selvfølge for meg. Derfor er det så mye jeg ikke kan forstå at folk gidder å henge seg opp i... Og alle følelsene er så viktige, når de er på sin plass.
    Det er lov å føle seg trist. Det er en helt naturlig følelse. Vet vi ikke hva tristheten er, vet vi heller ikke hva det motsatte er...
    Jeg ønsker deg en god mandagskveld! Klem fra Liv Hege

    SvarSlett
  3. Jeg er fuldstændigt enig Lill-Karin, dine vidunderlige livsbetragtninger går rent ind hos mig.
    I kærlige tanker, god Mandag aften.

    SvarSlett
  4. Megan: Så uendelig mange takk til deg for dine ord. De varmer langt inn i hjerterota, nettopp fordi jeg finner så mye inspirasjon hos deg. Fordi JEG er glad for at DU finnes i bloggverden!

    SvarSlett
  5. Liv Hege: Tusen takk for dine ord. Supergod er jeg vel neppe, men jeg svevde to meter over bakken da jeg fikk begge novellene antatt!! Jeg skal, når den tid kommer, fortelle hvilket ukeblad det gjelder. Jeg får visstnok bladet i posten uka før novellen(e) kommer på trykk, så da får du vite det. :) (Men det er et ukeblad du har hatt noveller på trykk i!)

    Jeg er enig med deg i at selve livet, det å faktisk leve, ikke er noen selvfølge. Vi burde takke for at vi klarer å stå opp hver morgen, for at hjertet banker og pulsen slår. Det er noe vi så lett glemmer i det hektiske dagliglivet.

    God klem til deg!

    SvarSlett
  6. Michael: Det er en ære å skrive noe som går "inn" til deg, du som selv er slik en kunstner i å få frem livets viktige budskaper.
    Takk for dine ord, klem til deg.

    SvarSlett
  7. her har jeg problemer med å formulere meg.. du har vel allerede sagt det..
    jeg suger bare til meg ordene og nikker.. kjenner at knuten der inne ikke er så stram.. når du sier det er lov.. å føle.. det..

    ønsker deg en fin dag og gratulerer med de 2 noveller ! nyheten snappet jeg opp her i komentarene : )

    SvarSlett
  8. Berit: Takk for kommentaren fra deg. Ja, det er akkurat det jeg mener: Det er lov å føle. Også de tunge og triste tingene. Jeg tror det ligger mye forløsning og indre innsikt i å gi seg selv aksept for at man har slike tanker og følelser.

    Og jeg som ikke skulle nevne novellene før de kom på trykk! :) Takk skal du ha. Ønsker deg også en flott dag.

    SvarSlett