lørdag 11. februar 2012

Når begynner det virkelige livet?

"Noe av det gåtefulle i vår natur er vår higen etter mer."
Ordene kommer fra forfatter Michael Cunningham, intervjuet i "Bokprogrammet" på Nrk. Et av mine favorittprogrammer, ikke bare fordi det handler generelt om bøker og forfattere, men fordi programmet tar opp viktige filosofiske emner.

Det siste programmet het "Når begynner det virkelige livet?". Tre forfattere er intervjuet, menn som alle har skrevet om - og selv kjent på - den merkelige higen etter "mer". Når det nye kjøkkenet endelig er på plass, da blir vi lykkelige. Eller, når vi har nok penger til ny bil. Eller, bare den der jobben blir min, DA blir jeg lykkelig.

Det er forunderlig nok slik at vi mennesker har en iboende, utålmodig lengsel i oss. Noen mer enn andre, men den er i oss alle. Det er kanskje et av trekkene som skiller oss fra andre skapninger på jorda? Stammer ikke vitenskap, forskning og utvikling fra en lengsel etter "mer"?

Den siste boka til Cunningham handler om en relativt suksessfull gallerist i New York. Han og kona har et godt samliv, han gjør det bra i jobben og har et interessant liv. Likevel higer han etter mer.
Han forelsker seg - av alle ting - i sin kones mye yngre bror, til tross for at han aldri har vært interessert i menn før. Denne yngre mannen blir en besettelse for ham, som et perfekt kunstverk han bare eie.

Journalisten i programmet spør forfatteren om han også har kjent på denne rastløsheten. Den suksessfulle forfatteren, med familie og venner i et anerkjent miljø, svarer "Ja. Familielivet mitt går bra, men ja." Videre sier han: "Forfatteren Eudora Welty sa en gang at en forfatter ikke kan skrive troverdig om en følelse forfatteren selv ikke har kjent."

Jeg grublet over disse tingene i mange dager etter programmet. Ja, jeg grubler fortsatt. På en måte blir jeg litt trist over tanken på at vi kanskje aldri blir helt fornøyde. På den annen side - jeg vet med meg selv at min iboende lengsel er nøkkelen til et rom med utallige historier, et rom med utallige følelser som kan brukes til det jeg ønsker å gjøre: Være forfatter.
Jeg kan ikke være uten min indre lengsel, for den er min drivkraft. Min motor. Mitt hjertes uendelige påfyll.

Lengselen som er i oss, kan vi likevel bestemme retningen på. Vi kan si til oss selv at vi er gode nok. At vi ikke trenger å hige etter materielle goder hele tiden. At vi har gjort det bra så langt.
En av de andre forfatterne sa at "Livet begynner flere ganger". Den tanken kan jeg like.

Hva tenker du om lengsel? Når begynner livet, egentlig?
Programmet i sin helhet kan du se her:

4 kommentarer:

  1. Æ blir så tankefull og filosofisk av å lese bloggen din,Lill Karin... Du tar opp så mange gode og viktige tanka. Du får mæ te å tenke gjennom mitt liv og mitt ståsted. Og det her innlegget fikk meg (atter en gang) te å tenke på kor æ e i livet og ka æ vil videre... Æ blir så usikker på om det her æ vil bli (jobbmessig),eller om æ ska tørre å ta skrittet videre. Æ tenke,tenke og tenke...men klare ikke å bestemme mæ... Må nok tenke litt til...

    SvarSlett
  2. Takk for dine ord, Tone. Bare det at du har tanker rundt dette, og reflekterer over jobbsituasjonen, viser at det kan være ting i deg som vil mer. Som vil utvikles, utfordres og falle på plass. Kanskje kan det være en idé å formulere noen setninger om hva du ønsker av en jobb? Hva du ønsker en jobb skal gi deg, og hvilke muligheter du har for å oppnå det?
    Det kan klarne tankene å få dem ned på et ark. :)
    Ønsker deg uansett lykke til i tenkinga. Klem.

    SvarSlett
  3. Jeg er fuldstændig enig at længsel er livets brændstof langt han af vejen, det er motivation om at lade sig inspirere og være med til at inspirere andre Lill-Karin, men efterfølgende er det også sådan at "man kan ikke spise sig mæt, uden at ødelægge den gode sult", kravet efter mere succes er ubønhørlige som opfølger til tidligere tiders succes, men det må aldrig hindre os i at ville udvikling, tværtimod.
    Dejligt indlæg.
    I kærlige tanker, god Torsdag.

    SvarSlett
  4. Jeg så også det programmet ... og grubler fortsatt !
    Takk for en fin blogg.

    SvarSlett