onsdag 26. desember 2012

Lyset tok ordene

Det kom så tidlig denne morgenen.
Lyset.
Klatret over fjellene, fylte himmelrommet og bredte seg utover jordene.
Møtte skogene, som står i naken ring rundt. Skogene, som byr på stier, stille frost og vinterliv.
Skogene, som byr på ro.
Lyset fant sin vei inn i skogene også, jeg ser det hviler mellom trærne og forgyller stammene.
 
 
Jeg sitter i stillheten på mitt eget kontor. Et lys blafrer lett ved siden av meg. En flamme, en ild, den gløder varmt og strålende.
 
Lyset er nøkkelen.
Jeg vet ikke hvor ordene kommer fra, de bare oppstår. De varmer meg, som lyset jeg hviler blikket på.
Lyset er nøkkelen.
Hva var mennesket uten lyset? Uten sola, uten dagslyset? Hva er vi uten lysglimt i hverdagen, uten stjernene, månen eller soloppgangen i livene våre?
Hva er vi, uten å få være lys for hverandre?
 
 
Innlegget hadde jeg tenkt skulle handle om ord.
Om alt som har hendt det siste året, ting jeg bare turte drømme om før.
Om alle gledene, om hvordan det ene tar det andre når man bare tør følge med i livets flyt, når man tør si ja til det som dukker opp langs veien.
 
Jeg får skrive om det en annen gang.
For lyset fyller meg.
 
Nå må jeg ut i det.
 
 
(C) Lill-Karin Nyland
 
 
 


4 kommentarer:

  1. Lyset og de blå fjellene er det vakreste jeg vet. For noen år siden tok vi Hurtigruta et stykke nordover. Jeg glemmer aldri synsinntrykkene- de blå fjellene som steg opp av havet - og fargene som skiftet hele tiden...

    SvarSlett
  2. Ja, jeg bor i en uforglemmelig landsdel... :)

    Vil nok aldri kunne forlate denne delen av verden. For godt.

    SvarSlett
  3. Fint innlegg om lyset- og flott bilde! Nå går det mot lysere tider! :-)

    SvarSlett
  4. Så fint og smukt, og kunne ønske mig en dag at besøge jeres fjelde, må være fantastisk at bo der.
    Rigtigt godt nytår til dig ig dine kære, må de nye bringe dig en masse inspiration til dit forfatterskab.
    Klem Tina

    SvarSlett