fredag 9. august 2013

Tør du være i stillheten?

Jeg trasker langs traktorveien, går på midten der det er gress og ikke gjørme. De siste dagers regnskyll har omdannet hjulsporene til sorte, vannfylte streker innover skogen. Gresset stryker sidene av støvlene og lager en lav svisjelyd.
 
 
August er her. Skogen dufter tungt av bær, sopp, fuktige trestammer og en sommer på hell. Jeg liker denne tiden, augustmåneden er et slags venterom mellom sommer og høst, en pust i bakken mens naturen bøyer ryggen og byr frem sine fat fulle av bugnende grøde.
 
Kveldene har begynt å vise seg igjen, forsiktig smyger de seg frem og maler skygger mellom husene og sorte rom under trærne.
Jeg tenker på dette mens føttene mine bærer meg innover. De vet hvor de skal, jeg trenger ikke si det til dem.
Jeg tenker på hvor høyt jeg elsker den stadige skiftningen i naturen, tegnene, pulsen, detaljene.
 
Jeg tenker også på hvorfor det er så lenge siden jeg blogget.
 
 
 
Kanskje er det noe med sommeren. I det døgnvarige sommerlyset trer alt så skarpt frem. Poesien trekker seg unna, varheten finner ingen rom å gjemme seg i.
 
Kanskje er det tiden som virker annerledes om sommeren? Alt skal skje i løpet av noen korte uker. Alt, og helst ingenting. For vi skal liksom slappe av, koble av, puste ut. Men samtidig oppleve, nyte, se nye steder, sørge for feriefølelsen.
 
Eller kanskje er det mangel på stillhet som er årsaken?
 
Over meg er himmelen overstrøket med skyer. Her og der åpner de seg og viser en dypblå bakgrunn.
 
 Jeg stopper opp, myser mot det gråblå og kjenner at det er helt greit å ikke ha svar på alt.
Jeg tør å være i stillheten. Jeg VIL være der, oftere enn jeg har vært denne sommeren.
Jeg trenger den.
 
For noen er stillheten en fiende.
De tør ikke være i den, for da... Ja, hva da?
Hva skjer når du oppsøker stillheten?
 
Prøv.
 
Det er august. Tid for stillhet. Tid for ord.
Jeg gleder meg. 

8 kommentarer:

  1. Da jeg leste ordene dine, skjønte jeg at jeg hadde savnet deg og bloggen din. Jeg liker også høsten og overgangene. Og jeg trives i stille landskap.Slik du så vakkert beskriver det.Jeg tror stillhetens rom er der for at vi skal se inn i oss selv og utover...

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Anne Britt! Jeg har savnet å blogge - og da er det jo ekstra hyggelig at noen har savnet bloggen min også. God klem til deg.

      Slett
  2. Fine ord. Og jeg har lært at stilheden er min ven. Min allerbedste ven! ;)

    Som du beskriver skoven og vejret, går mine tanker til september. Sådan er September. Her er August anderledes sommerlig på en gylden og frodig måde. Og i skoven er der godt!

    God klem og weekend.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nok litt ulikt hvordan disse månedene fremstår, alt etter hvor man er på kloden. Spennende å tenke på, i grunnen.

      God klem til deg!

      Slett
  3. Fine og gode ord! Stillheten er viktig for meg også, en nødvendighet.
    Ja, august minner om at sommeren er på hell...men jeg håper virkelig at den varer enda ei stund!! Det er så mye jeg har lyst til å nå på før høsten kommer! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det fine er, Britt, at vi kan ha en riktig varm og lang høst foran oss. Hvis vi er heldige. Og det satser jeg på at vi er.
      Takk for dine gode ord, og ha en flott uke!

      Lill-Karin

      Slett
  4. Godt du er tilbage !
    Sommeren er ofte kendetegnet ved vi er yderst udadvendte, hvor vinteren giver mulighed for en indre firdybelse.

    SvarSlett
  5. Tak for dit fine, fine rum, at gå med dig i:) Selvom jeg går med så forsinket, så er det rigtig rart at traske med dig rundt på skovstierne. Jeg har tit undret på det med sommeren, høsten og poesien. Og jeg har følt det sådan faktisk, at den ligesom følger naturen. At sommeren modner poesien - og omsider, varm, mættet og rund, som selve jorden, er den klar til høst. Måske kan det være sådan? Med mange klem/Laila

    SvarSlett