lørdag 19. april 2014

Om balanse og frie fugler

Etter at jeg hadde skrevet om bedriftskvinnen i går, ble jeg gående og fundere.
Hun fremstår ikke så veldig hyggelig, gjør hun vel? Hun er målbevisst og pliktoppfyllende, alltid klar til nye oppgaver.
Men er hun glad? Inspirert? Har hun kontakt med sitt indre, der hun planlegger og kategoriserer, haker av på lister og er effektiv?
 
Innlegget handler ikke bare om meg. Det handler om veldig mange av oss. Det handler om balansen mellom jobb og fritid, mellom må gjøres og vil gjøres.
Jeg er heldig som kan bestemme arbeidsdagen min selv.
Som frilanser er det opp til meg.
Jeg elsker å kunne velge mine egne saker, gå mine egne veier som journalist.
Jeg elsker å kunne skrive en tekst om temaer som ikke bare er interessant for enkelte lesere, men som også jeg, formidleren, finner interessant. Det tør jeg påstå gjør helheten bedre. For intervjuobjektet, for leseren, for formidleren.
 
Men å være frilanser er også et ansvar. Det du gjør, genererer inntekten du har. Hverken mer eller mindre. Slik er det for de fleste gründere og selvstendig næringsdrivende.
Det er opp til deg.
En frihet, og et ansvar.
 
Der er her bedriftskvinnen kommer feiende inn, med sitt selvsikre og målbevisste ganglag.
Klar til å gjøre en innsats.
Alltid våken, alltid med et kritisk blikk på eget arbeid.
 
Gjett hvem som strevde mest med forsøket mitt i januar? Det var henne, selvsagt.
For bedriftskvinnen handler alt om det å gjøre noe. Produsere. Være i gang.
Uten bedriften er hun bare kvinnen.
Og hva er nå det?
Kan man bare være noe, uten å gjøre noe?
 
Man starter som regel en bedrift fordi man vil være fri.
Men bedriftskvinnen er ikke fri.
Hun må balanseres opp mot gleden, inspirasjonen og kreativiteten.
 
Jeg har sett henne nå. Jeg har hentet henne frem, og fra nå vil jeg kunne kjenne henne igjen når hun blir for masete. Når hun setter for høye krav. Når hun slutter å løfte blikket for å se ut vinduet, på greinene som duver i takt med vinden, på fuglene som svever med himmelen på ryggen.
 
Ikke glem drømmen om å fly, jubler de, med sine vinger kurvet på vei mot våren.
 


5 kommentarer:

  1. hej lill - karin
    jeg synes egentlig vældig godt om bedriftskvinden! synes, det er så morsomt, når du beskriver hendes nik. så ser jeg hende virkelig for mig!
    men jeg forstår - inderligt - kampen for, at hun ikke skal tage al pladsen i ens liv.
    jeg kender det selv.

    jeg tænker, mange af os kvinder er opdraget med hende, som en slags fin frakke vi får på, allerede når vi er piger. som megans billede i sit indlæg.
    og jeg tænker da: hvem er hun - den anden kvinde? eller de andre kvinder, indeni én, som kæmper imod?

    er hun varm, er hun vild, er hun skør? er hun en eventyrer, en vølve, en amazone, en mediator? er hun nonne, filosof eller erotisk? går hun med balkjole og gummistøvler, eller sidder hun mon på toppen af et bjerg og tæller stjerner?

    varme klem og tanker fra laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for dine betraktninger, Laila, det gleder meg alltid å lese det du skriver.
      Bedriftskvinnen har kanskje mange søstre? Deres navn kan være Dårlig Samvittighet, Pliktoppfyllelse, Flink Pike? Kanskje er Bedriftskvinnens egenskaper noe som forsterkes hvis man som kvinne ønsker å gjøre karriere, kanskje må man ha spisse albuer og et aldri hvilende hjerte da?
      Jeg har ikke alle svar. Men jeg registrerer - for min del - at denne delen av meg kan ta overhånd hvis man ikke samtidig utvikler teknikker for å slappe av - finne roen - leve. Og det vet jeg gjelder mange andre som driver egen bedrift. Og kanskje særlig kvinner....?

      Jeg sier som Lene - på et tidspunkt må kanskje disse ulike delene av en selv smelte sammen, man må slippe taket og tørre å se hva som skjer. Samtidig må det være en viss balanse til stede - uten bedriftskvinnen ville det kanskje ikke ha blitt noen bedrift?
      God klem til deg.

      Slett
  2. Måske er hun en nødvendig kontrast, bedriftskvinden. En kontrast til sjælens dybere ønsker og længsler? Og måske forveksler vi på vejen nogle af hendes ambitioner og ønsker med sjælens agenda, men må på et tidspunkt erfare, at vi er nødt til at slippe det, vi krampagtigt holdt fast i for at befri de dybere længsler. Sådan har det i hvert fald været for mig. Bedriftskvinden har jo mange gode kvaliteter, men hendes største udfordring er hendes egen kontrol, som sluger hende og også langsomt tager livet af glæden og det spontane, skabende og kreativt frie. For den slags kan ikke have længer og begrænsende rammer, som kontrollen nødvendigvis kræver det.

    Spændende at se, om hun vil danse og give lidt slip på sine stramme tøjler. Jeg tror det! ;)

    Hvem er den anden kvinde, spørger Laila. Eller de andre kvinder? Jeg har bl.a. læst Sue Monk Kidd (husker ikke i en hvilken bog), som beskriver de forskellige sider af sig selv og deres arketypiske karaktertræk. Men på et tidspunkt, tror jeg, kan vi ikke længere være flere kvinde. Så må vi favne det bedste og inderligste og gøre os fri os af alt det, der ikke længere tjener os. Den tid kommer.

    Håber bedriftskvinden nyder påsken og har taget fri. Og at sjælen danser på lydløse skovstier.

    Knus.

    SvarSlett
    Svar
    1. Den slags kan ikke have "lænker", skulle der stå! ;)

      Slett
    2. Takk for dine gode og interessante ord!
      Bedriftskvinnen har nok mange gode kvaliteter, ja. Kvaliteter som gjør henne i stand til å drive nettopp bedriften fremover. Men, som du sier, hun har ikke tid til å dvele ved gleden, til å la seg henføre, fortrylle, inspirere, danse. Hun vil hele tiden videre, og kanskje er det fordi hennes røtter ikke sitter fast? Kanskje har hun så liten kontakt med sitt indre dyp, og samtidig blikket så fokusert på neste mål, at hun flyter av sted for den minste vind?

      Veldig interessant å høre om Sue Monk Kidds beskrivelser. Vi er sammensatte og komplekse, vi trekkes og skyves og vakler og går. Livet lærer oss så mye. Det viktigste er kanskje å ikke miste seg selv på veien.
      Stor klem!

      Slett