lørdag 7. mars 2015

Et år senere

I februar i fjor reiste jeg til Lynmouth, England. Alene.
Målet med reisen var selve reisen.
Det var en gave å gi seg selv tid.
 
Tid til å vandre i kystlandskapet i North Devon. Til å nyte engelsk mat og gjestfrihet. Tid til å leve i en naturlig rytme uten avtaler og klokker, deadlines og krav.
Og til å skrive.
Og jeg skrev.
 
Utsikten som ventet meg på min første morgenvandring.
 
 
Serien Huset i England kom på trykk i Norges største ukeblad noen måneder senere. Den ble også oversatt og trykket i Sverige. Historien utspiller seg i nettopp Lynmouth. En dag vil kanskje karakterene og historien skape seg om til en roman, for jeg føler ikke at jeg er ferdig med dem.
Det er noe mer der. Som skal skrives og formes.
 
 
En tidligere fiskehytte innerst ved elva er gjort om til en kafe.
 
 
Lidenskapen og talentet for å skrive, er en stor gave. Jeg er heldig som har hatt mulighet til å finne denne gaven i meg selv, og til å utvikle den. I mitt virke som selvstendig næringsdrivende har jeg rom for å gi meg selv tid til kreativ skriving. Til å skape.
 
På det året som har gått siden jeg var på min første skrivereise, har jeg ofte drømt om å dra tilbake. Og det vil jeg gjøre en dag. Men det viktigste poenget dersom man ønsker å skrive, er ikke å reise langt av sted på jakt etter det perfekte skrivestedet.
 
Det viktigste er å skrive.
 
Min faste frokostplass.
 
 
Og man kan aldri ta sitt talent, sin gave, nok på alvor. Vi er flinke til å gjøre alle må-tingene og bør-tingene, før vi prioriterer det vi egentlig elsker å gjøre.
Men vet du hva?
Idet du tar deg selv på alvor, vil også verden rundt deg begynne å gjøre det samme.
 
 
I går kunne jeg feire at jeg har blitt kontaktet av en anerkjent og dyktig forfatter, som for tiden jobber i et kjent, norsk forlag.
Hun heier på meg som forfatter.
Hun ønsker å hjelpe meg videre.
Og vi gleder oss begge til fortsettelsen.
 
Jeg velger å avslutte med ordene til forfatteren Elisabeth Gilbert.
Leter du?
 
 
 
(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland
 


8 kommentarer:

  1. Gratulere Lill-Karin, det lyder rigtigt spændende og jeg er sikker på at det bliver en stor succes.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Michael! Jeg har i alle fall stor muligheter for å nå videre på min vei, og det er en gave jeg setter umåtelig stor pris på.

      Slett
  2. Gratulerer! Du er vanvittig flink - og det er så moro å lese om folk som følger (skrive)hjertet sitt fulgt og helt. Det blir spennende å følge deg på ferden videre, du dyktige jente! Stor klem fra meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Liv Hege, du er nå like flink sjøl!! Og et forbilde! Jeg føler jeg er utrolig heldig som har fått denne sjansen, for jeg vet at mange aldri kommer dit. Det viktigste er nå uansett gleden med å skrive, og den vokser stadig!! Klem til deg.

      Slett
  3. Tillykke, kære Lill - Karin. Stort held og lykke videre i dit skriveliv!
    Det er mærkeligt, for du har jo altid skrevet, men med din fortælling nu, får jeg sådan billedet af en stor, smuk sten, som river sig løs fra fjeldet og løber mod havet: Endelig.
    Varme hilsner fra Laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Laila, og nok en gang har du skapt et vakkert, poetisk bilde av en tekst slik DU oppfatter den. Du gir meg en gave. Hver gang. Stor klem.

      Slett
  4. Oi, så spennende! Ser for meg at en flott, dobbel speildør åpnes inn til enda en stue innenfor! Og ekstra stas når det faktisk er noen på andre siden av døren som åpner den :)

    Fine tanker i dette innlegget, du er flink - ikke minst som tar talentet ditt på alvor og reiser for å skrive. Jeg heier på romanen din!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Kreatur, et flott bilde var det der! Jeg heier på deg også, for jeg vet jo at du tar ditt talent like mye på alvor. Lykke til med dine prosjekter!

      Slett