Livet vandrer utenfor

Frosken kikker klandrende opp på meg. Han ser svært streng ut, men i neste øyeblikk kanskje også litt medfølende? Lett for ham å være streng, som bare sitter og mediterer hele dagen. Jeg skulle gjerne prøvd det samme! (Skjønt, å sitte slik en hel dag er vel ikke ment for oss mennesker...) Jeg vet hvorfor han sukker over meg, det er fordi jeg ikke gjør som ham. Tenker. Mediterer. Lytter innover. Men hvordan kan man det når det hele tiden er noe som skjer rundt en?

 

Livet har kastet seg ut i hurtigtogtempo igjen, slik det har en tendens til å gjøre av og til. Det er travelt nok å være selvstendig næringsdrivende, men gjennom sommeren har vi tross alt hatt hjelp på kafeen. Det har vært veldig verdifull, fordi vi har fått litt mer spillerom både til å gjøre andre ting, og til å gjøre oss ferdige med lokalet.

Nå er sommerjentene vekke, og hverdagslivet ruller videre. I hastig tempo.

Jeg skal ikke klage, for det er egne valg som har ført til at dagene mine er fylt til randen. Jeg vet også at det ikke kommer til å være like hektisk alltid, og det er jeg glad for. Ingen har godt av å ha stor arbeidsbelastning over lengre tid.

Ei vakker lysekrone på et hotell i Piteå...

Skrivelengselen min verker dagen lang. I går kveld, på et tidspunkt jeg egentlig burde ha lagt meg, fisket jeg pc-en opp på fanget og putret ned en novelle. Vel, helt ferdig ble jeg vel ikke, men det føltes godt å ha skapt noe...Det føltes godt å få ned en av de utrolig mange historiene som popper opp i hodet mitt om dagene.

Det føles litt som at livet vandrer utenfor akkurat nå. Der ute, i hagen, der går livet rundt på myke barføtter i kveldsvått gress. Det nyter det solfylte kveldslyset, trekker inn duften av sentblomstrende busker og smiler lurt. Jeg nikker til det gjennom vinduet.

Kanskje jeg skulle ta meg en tur ut.

Ha en fin lørdagskveld. I livet ditt, der du er.