søndag 15. april 2012

Treet ved bredden


Tro, hva er det
hvisket et tre
og strakte sine krokete armer
utover bredden
et sted
der i nord


I hundre somre har lyset latt seg fange
i min grønne favn
i hundre vintre har jeg ridd stormer
og vært ly for ravn


hver en vår starter livet på ny
her ved bredden
og vannet glitrer og fosser og slår
og hugen kan merkes i de som går
forbi
en kveld
i det første vårlyset
mens røttene våkner og sprenger og klør


Tro, hva er det
annet enn livet som kommer
igjen og igjen

Her ved bredden
i hundre år
sa treet og ristet
de siste gullblader ned
de landet på bredden
ved vannet
Et sted
Der i nord




Lill-Karin Nyland april 2012

5 kommentarer:

  1. Nydelig dikt dette... Ja, slik kan en undres. Træ kan også være fascinerende. Slik alt i naturen er.Takk for kommenaren hos meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg elsker trær! Ha en fin dag, Anne Britt.

      Slett
  2. Nok et nydelig dikt,,
    takk for at du deler det

    SvarSlett
    Svar
    1. Og takk til deg for at du legger igjen noen ord. Det gjør godt. Ha en fin dag!

      Slett
  3. Dette var nydelig! :)Håper du har en fin-fin dag og takk for alt det du gir av deg selv her! :)

    SvarSlett