tirsdag 31. juli 2012

Et skogens barn

Skogen hvisker rundt min kropp
høyt i vaiende kroner
stiller spørsmål og krever svar
hvem er du,
som kan skogens toner

Hvem er du
som ser med hjertet
hvem er du
som ler i vind

vi hører din sjel synge
vi ser ditt kjærlige sinn

Jeg retter mitt blikk
mot glitrende stjerner
jeg smiler mot skogens undrende sang
og svarer med mot
og med jorden i hjertet

Jeg er deres eget,
et skogens barn


Lill-Karin Nyland 2012

4 kommentarer:

  1. Kjære gode du! En stund siden jeg har vært innom her nå - det er litt sånn om sommeren, når det er ferietid og mange av oss dropper bloggingen for en stund. Men nå er jeg her og leser så fine ord, så fine tanker - og du, som meg, ser ut til å elske naturen. den gir så mye, og man finner ro og kan virkelig få nye tanker, nye opplevelser og inntrykk. Takk for alt du deler. Så ønsker jeg deg en fin august-uke videre. Mange klemmer herfra

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er alltid så fint å få kommentar av deg. :) Du har nok rett, jeg elsker naturen og alt den gir meg. Den er en vesentlig del av min hverdag, et sted jeg finner ro og inspirasjon - alltid.
      Naturen er en venn som aldri svikter...

      Mange klemmer tilbake!

      Slett
  2. Så vakkert.Du e så flink ti å beskrive naturen. Man får følelse av å være der.En go klæm fra Mumimamma.

    SvarSlett