torsdag 16. august 2012

Kveldsdans med livet

En kveld venter. Stille, vakker.
Tåken har lagt seg igjen. Det er skumringstid. Skumringen er ekstra lun i kveld, der den danser en sakte vals med den hvite disen som har bydd opp.
Jeg liker at skumringen har kommet tilbake. Med den følger stjernene. Snart vil de være der igjen, over oss, de glødende lyskulene som gir oss en ramme rundt vår tilværelse.


Jeg lærer, tenker jeg når jeg igjen trår den vante stien.
Hver kveld er det nye tanker som skal tenkes. Noen ganger er tankene tunge, de ligger på meg som et tyngende halsbånd idet jeg lar skogen omslutte meg.
På veien faller de av, en etter en. De ramler ned bak meg og blir fanget av skogens armer. For hvert steg blir jeg lettere.


Andre ganger kommer følelsen av en stille glede. Den kan fylle meg helt, som en energi som brått sender stråler inn i meg. Eller den kommer i små, søte støt idet jeg lar fingre gli gjennom svaiende strå, når jeg bøyer meg mot en blomst og lukter på den, når jeg ser en fugl gli svart mot horisonten.

Jeg lærer å leve hver eneste dag.



6 kommentarer:

  1. Så fint du beskriver stemningen!
    Jeg synes det er koselig når det begynner å bli "sjømt" om kveldene og jeg kan tenne stearinlys igjen!

    Ønsker deg ei fin helg! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, Britt. Ja, det er kos med høst. Uten tvil. Det er noe med det skarpe sommerlyset som endelig blir dusere, og ikke minst alle stjernene som endelig kommer frem!
      Ha ei flott uke.

      Slett
  2. Nydelig stemning og fine tanker. Jeg liker høsten, og alt som følger med den. God helg til deg!

    SvarSlett
  3. Takk, Anne Britt! Så fint at vi er flere som liker høsten! :)

    SvarSlett
  4. Fin stemningsbeskrivelse.

    Gjenkjennbart i hva som skjer med kroppen og sinnet når man er ut å går i naturen. Medisin.

    Fin mandag ønskes deg :o)

    SvarSlett
  5. Takk for fine ord en mandags morgen, Elisabeth! :) Håper dagen din blir god.

    SvarSlett