onsdag 15. august 2012

Sårbarhet i tåkemorgen

Det er morgen, en onsdag midt i august. Dagen er i gang, men det skulle man ikke tro. Verden der ute er innhyllet i grå tåke.
Jeg ser bare de nærmeste trærne. Jordet bortenfor, og skogholtet med elven og åsen bak, er forsvunnet. Druknet i en grå og hvit verden.
Jeg kunne tenke meg å gå inn i den verden, la tåken lukke seg bak meg. Hva er på den andre siden?


Det er som om denne augustmorgen har lukket seg inne i en beskyttende dyne, gjemt seg bak et slør av dis. 
Er det ikke slik vi mennesker også er, undrer jeg og ser på den hvite, drivende tåken. Vi kan også kjenne behov for å gjemme oss unna, for å beskytte oss med et tåkelag slik at ingen kan se inn til hjertet.
Å vise seg sårbar og liten er noe av det vanskeligste vi gjør.

 Livet er en stor gave, tenker jeg mange ganger når jeg går på stiene innover skogen. Når jeg kjenner lukten av lyng og bær, når elvesuset låter fra dypet av det grønne.
En gave man bruker lang tid på å pakke opp. Lag for lag med papir tas vekk etter som årene går. Og man kommer nærmere og nærmere seg selv, en indre kjerne, en sannhet.
På den veien må man regne med å føle seg sårbar. Naken. Liten. Det er en del av gaven, det også.



7 kommentarer:

  1. Du skriver så smukt, Lill-Karin, og ordene giver genklang længe efter, jeg har læst dem. Jeg vil ønske dig en dejlig dag. Klem

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Madame, det betyr mye for meg å få en slik tilbakemelding.
    Det ble en deilig dag. Nå har tåken lettet, og bak den varmet sola. :)

    Klem.

    SvarSlett
  3. Fine ord, jeg liker så godt din måde at skrive og reflektere på! :) Og ja, at være nøgen, sårbar og finde styrke dér, hvor man mindst af alt regnede med at finde den, det er en del af rejsen, når man kommer så langt. Og så forstår man pludselig så meget livet. Livet er dejligt, skørt og jeg ville ikke være foruden!

    Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, Lene, kunne ikke tenkt meg å være foruten livet!
      Kveldsklem til deg for dine gode ord.

      Slett
  4. Og så forstår man pludselig så meget mere ... skulle det være! ;)

    SvarSlett