fredag 7. september 2012

Hvordan få tid til å skrive ei bok?

Det ryker av kaffen i den hvite koppen. Jeg liker den koppen, selv om den bare er enkel og hvit. Eller kanskje nettopp derfor?
 
Den står ved siden av frosken, som fortsatt sitter i sin meditasjonsstilling, tålmodig, smilende, vitende. Jeg må bare le av han. "Du har hatt rett hele tiden, du", sier jeg og nipper til krydderduftende, livgivende kaffe.
Han svarer ikke, men smilet endrer seg en smule. Fra mildt til lurt. "Du visste hele tiden at jeg kom til å klare det. Det var bare å gå. Ett steg av gangen", sier jeg og ser ut vinduet.
 
Skogen er stille i dag. På fjelltindene ligger ny, ren snø. Den kom i løpet av natten, som en budbringer fra Vinteren.
 
 
For det er slik man må gjøre det om man skal nå et mål.
Det starter når man bestemmer seg for å gå.
Så tar man det første, vaklende steget.
På veien risikerer man både å snuble, og å måtte snu. Gå to steg tilbake. Tenke seg om. Kanskje finne en annen vei, en vei man ikke så med det første. Bak de greinene der, du bøyer dem til side, der åpenbarer det seg en ny, lysende sti.
 
  
Jeg er ferdig med boka i dag.
 
I dag skal jeg levere alt råstoff fra meg. Tekst og bilder.
Jeg ble intervjuet av lokalavisen tirsdag. Intervjuet kommer på lørdag, og et av spørsmålene journalisten stilte, var hvordan har du hatt tid til dette prosjektet?
 
Med barn, mann, hus, full jobb, fritidsaktiviteter, husarbeid, styremøter...Hvordan få tid?
 
Svaret er prioritering.
Tenk deg at du er på jobb. Du henter unger i barnehage eller på skolen, dere spiser middag, så er det lek, lekser og husarbeid frem til kveldsmat og legging.
Fra klokka 21 om kvelden, til du legger deg, er det minst to timer. Kanskje to og en halv.
 
2,5 timer hver uke mandag til fredag blir 50 timer bare på EN måned.
På 50 timer får man gjort ganske mye. Så kommer helger og ferier i tillegg. Jeg har hatt god tid de siste månedene, egentlig. Det var verre før, da vi i tillegg til alt også hadde kafedriften.
 
Alle kan skrive ei bok.
Hvis det er det man virkelig vil, får man det til.
Har du en drøm?
Hvorfor gjør du ikke noe med den drømmen?
For du har tid. Hvis du vil.
 

 
Nå skal jeg lese gjennom manus en siste gang, før jeg leverer det fra meg.
Om et par-tre uker går boka i trykken.
 
Jeg nikker til frosken. "Takk for at du trodde på meg de gangene jeg mistet troa selv", sier jeg ut i luften mens et blad løsner fra sin modergren og sakte faller ned mot jorden.
 
 
 

8 kommentarer:

  1. Fint indlæg og tak for det. Jeg har gang i så mange ting akkurat nu og flere skriverier, som gerne skulle ende med at blive "bøger" ;) Samtidig er jeg nødt til at tjene penge via et egentlig job og tænker en del over, hvordan jeg skal skabe tid og rum til skriverierne og kreativiten samtidig. Men som du skriver, det handler om at ville, det handler om prioritering og selvfølgelig i sidste ende om at gøre det.

    Fordi man vil. Fordi man ikke kan lade være. Og fordi det gør så godt, når man følger drømmen og hjertet trods forhindringer, bjerge, man må bestige og så videre.

    Så tak og lykke til med din bog. Så flot!

    Klem og god weekend.

    SvarSlett
  2. Kjekt å ha kommet så langt i prosessen, ikke sant? Lykke til med utgivelsen :-)

    SvarSlett
  3. Fint innlegg! Lykke til med utgivelsen! :-)

    SvarSlett
  4. Veldig fint. Og inspirerende innlegg.
    Gratulerer med utgivelsen.
    :-) God helg!

    SvarSlett
  5. Nydelig innlegg! Flinke, flinke du!!
    Lykke til videre med boka di, og god klem fra meg

    SvarSlett
  6. Takk, alle sammen. Er litt nummen og rar, men likevel veldig fornøyd. Og lettet.

    SvarSlett
  7. Kære Lill-Karin, hvor dejligt for dig, tillykke :-) og tak for beskrivelsen af at det kan lade sig gøre, om man vil. Kh

    SvarSlett
  8. Har hatt en liten pause fra bloggkommentering, men nå har jeg startet igjen.
    Du skriver så fint om det å nå et mål. At det begynner med at en bestemmer seg for å gå mot målet. Om vaklende skritt og snubling og det å måtte finne en ny vei...Jeg beundrer dere som greier skrivingen ved siden av jobb og forpliktelser. Jeg fikk først tid til skrivingen da jeg måtte slutte å jobbe...

    SvarSlett