onsdag 10. august 2011

Et mål i skogen. Hvorfor skal vi utvikle oss?

Det dukket opp et mål da jeg trådte av stien...

I morges kom jeg meg endelig ut igjen. I skogen, langs stien. Med kameraet i hånden, eller rettere sagt: Over skulderen. Det er ikke alltid jeg har det med på tur, i og med at det er ganske stort og tungt.

Jeg gikk litt bort fra den skogsveien jeg vanligvis går, og der bugnet det av blåbær! Jeg plukket et par never av de søte, blå, og ingenting er vel bedre enn modne skogsblåbær?

Da jeg løftet blikket for å gå videre, dukket målet opp. Rett og slett et skilt, der det sto "MÅL". Det har sikkert vært brukt i en eller annen konkurranse, skiløp trolig. Nå sto det her, midt i skogen, forlatt og lenende inntil ei gran.


Det fikk meg til å forstå en ting: Alle burde ha som mål å finne frem til sine beste ressurser.

Selvutvikling er et tema som de siste tiårene har blitt stadig mer aktuelt. Noen fnyser kanskje av at å utvikle seg som menneske er egoistisk, at det er selvdyrking og selvherligelse. Bare det å skrive blogg er jo en form for selvdyrkelse, vil enkelte si. For meg er bloggen et sted for refleksjon, ettertanke og inspirasjon.

Jeg mener absolutt at selvutvikling er til samfunnets beste. At et menneske finner frem til det beste i seg selv, at det finner sine sterke sider og sine ressurser, er rett og slett til gode for oss alle. En lærer som er lærer fordi han , og ikke fordi han egentlig vil, er vel slett ingen god lærer? Hvis vedkommende mistrives med yrket sitt, er det da ikke bra både for ham og skolen at han tar noen nye valg? At han spør seg selv hva han vil, hva er mine muligheter og hvor skal veien gå?
I det øyeblikket denne personen finner frem til sitt indre ønske, og lever etter det, har samfunnet også tjent på det. For i stedet for ham kommer en ny, mer dedikert lærer inn. Og samtidig vil kanskje læreren få en annen jobb, et annet yrke, hvor han gjør en mye bedre jobb?

Jo, selvutvikling er viktig! Vi har alle ansvar for våre egne liv, for å løfte frem våre drømmer og skape egen hverdag. Vi kan ikke forvente at samfunnet, eller våre foreldre, våre søsken eller partnere, skal finne veien for oss.
Alle har godt av å tenke over målet en gang i blant.




3 kommentarer:

  1. Dejligt indlæg og jeg er helt enig. Den selvransagelse er en gave til menneskeheden som sådan, fordi individet (forhåbentlig) finder sine styrker, ressourcer og bliver et gladere og mere fuldt menneske, som har overskud til at være sig selv med glæde og dermed til glæde for andre. Vi har alle fået en gave, tror jeg, og den skal vi finde og bruge. Når vi opdager den og udforsker den, sker der noget. Det er næsten magisk.

    Jeg vil gerne medvirke til at hjælpe andre med at finde deres styrker og ressourcer. Gennem mine ord og gennem coaching. Og jeg er på vej mod det mål, kan jeg mærke. Det gør godt og jeg ved, at det smitter. For glæden ved at være sig selv i den bedste udgave, det gør noget godt. Man får lyst til at række ud og give videre. Hjælpe. Trøste. Inspirere. Og på den måde bliver verden et bedre sted at være! Ikke sandt? ;)

    God dag kære du.

    SvarSlett
  2. Ja bestemt, man har godt af at tænke over sit mål. Jeg synes tit, at jeg tænker efter, retter ind og tilpasser mig målet - for sådan må det være, når man udvikler sig hele tiden. :-)

    SvarSlett
  3. Megan: Det er ingen tvil om at du er godt i gang med å være coach. Din blogg inspirerer mange allerede! ;) Jeg tror faktisk at energien man føler når man gjør det man er god til, kan føres videre til andre! Både fysisk og mentalt!

    Mia: Det er godt å være bevisst hva man vil. Slik gjør man det man liker på en bedre måte. :)

    SvarSlett