søndag 8. april 2012

Kaffeunderskudd og tanker om utvikling

Det er kveld, den nest siste i påsken 2012. Hvordan ble din påske? Ble den fredelig med ro og egentid, fikk du lest all krimmen du ønsket? Eller ble det hektiske dager med familiesamvær, fjellturer og oppgaver du ellers ikke får gjort? Uansett hvordan den ble, håper jeg du tok deg litt tid til å kjenne etter. Til å puste dypt med magen. Til å nyte solen i nuet, uten å tenke på fremtid eller fortid.

Jeg for min del har nytt påsken i lange drag. Jeg har skrevet så mye at nakken og skuldrene til slutt protesterte heftig. Og kafferutinene, de sklir ut når fridagene ligger som perler på snor. Kaffeunderskudd gir bankende hodepine! Moralen må være: Mer kaffe, også på fridager!

Jeg startet å blogge i januar 2011. Siden den tid har jeg skrevet hele 30 innlegg under etiketten "Utvikling". I kveld måtte jeg gå inn og se hva jeg egentlig hadde skrevet der. Jeg fant innlegg om ansvar for eget liv, om den gode samtalen, om å lage ringer i vann. Og om at det er lov å være trist.
Det var nesten rart å lese ordene jeg selv har skrevet. Ord som treffer meg i magen, som vekker meg opp og som inspirerer. Kan man virkelig inspirere seg selv?

Jeg prøver overhodet ikke å skryte på meg forteffelige evner som utviklings-filosof...Men når jeg oppdaget at jeg nesten ikke har skrevet innlegg som angår "Utvikling" siden desember i fjor, stusset jeg. Har jeg sluttet å utvikle meg? Forhåpentligvis ikke! Har jeg sluttet å fundere og filosofere over disse tingene, har jeg sluttet å undre meg over sjelen og hjertes vei, over hvordan man kan finne en balanse i livet? Nei, definitivt ikke.
Jeg undrer meg like mye som før. Kanskje mer, for etter hvert som nye dører åpnes, kommer det også nye spørsmål.

Så hvorfor så lite på bloggen om dette i det siste? For det første har det skjedd utrolig mye på skrive-fronten. Jeg har kanskje dreid bloggen min mer inn på å handle om skriving, naturlig nok, i og med at det er ordene som opptar meg mest i det daglige.
For det andre er det kanskje litt skummelt å skulle skrive om selvutvikling? Man lar jo en strime av seg selv komme til syne for hvert innlegg, og det kan kanskje være en rar følelse når man vet at man er blitt mer "kjent" her ute i blogglandia?

Jeg står på en måte foran et valg. Et valg om hva innleggene mine skal handle om fremover. Når jeg løfter blikket og ser ut på en gyllenrosa og dypblå kveldshimmel, kommer svaret av seg selv.

Jeg vil fortsatte å blogge om utvikling. Om ting som gir glede og energi, om tid og bruken av den. Om å følge sitt hjerte, og hvor vanskelig det er.

Jeg håper du vil være med på den veien videre. 

6 kommentarer:

  1. Jeg er med deg videre.
    Jeg har også tittet gjennom mine innlegg. Jeg tror helt klart man kan bli inspirert av seg selv ;-)
    Påska har vært kjempefin. Jeg skulle ønske den var lenger.
    Nå kommer hverdagen. den er fin den også!

    SvarSlett
  2. Herlig, Bente. Artig å tenke på - at man skrive ting man glemmer, og siden la seg inspirere av det! Det er som om jeg-et har lagt igjen spor til seg selv.

    Enig i at påsken burde vært lengre. Men jeg gleder meg litt til "vanlig" hverdag igjen, med postgang, folk på kontorene, butikker åpne, korpsøvinger og skole/barnehage... Det er jo herlig at man kan glede seg til hverdagen kommer!
    Klem til deg.

    SvarSlett
  3. Fortsett å skrive om utvikling, kjære du. Og jeg tror ikke man skal være redd for å vise fram seg selv. Jeg tror at når en er åpen og ærlig, blir det en skriver troverdig og lesverdig. Våre innerste tanker er kanskje ikke så ulike når det kommer til stykket. Det gjør godt når noen setter ord på tankene.. Tusen takk til deg som vil dele!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for gode ord, Anne Britt. Jeg liker jo selv å lese blogger der folk viser hvem de er, så da kan jeg jo prøve å gjøre det samme.
      Klem til deg.

      Slett
  4. Jeg har ikke fulgt bloggen din så lenge, men jeg blir uansett med videre. Mer enn en gang har jeg funnet noe her inne som har gitt meg noe å tenke på, inspirert meg og fått meg til å smile - eller gruble, for den saks skyld. Jeg liker blogger som denne, selvom jeg ikke er noen skribent på samme måte som deg, så er det fint det du skriver om skriving...På den annen side er jeg desto mer gla i de andre tingene du nevner, om utvikling, ærlighet og der du gir av den du er på en annen måte. Valget er ditt :)
    Forøvrig tror jeg man faktisk kan bli inspirert av seg selv, hvor rart det enn høres ut. Og jeg tror såvisst du har utviklet deg, selvom du ikke selv ser det eller selvom du ikke har skrevet om det.
    Godt å høre du har hatt en fin påske. Her har den også vært det, endelig litt ro og tid til hverandre her hjemme..
    God uke ønskes deg videre - og jeg gleder meg til å følge med videre. Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for dine ord, Spirea. Jeg blir ydmyk ved tanken på å kunne være til inspirasjon. Og din blogg er for meg også et godt sted å finne inspirasjon og tankevekkende innlegg!

      Ha noen fine dager fremover! Her snør det - igjen! Våren lar vente på seg.

      Slett