mandag 10. oktober 2011

Tomhet i den første frostdagen

Natt til søndag var den første frostnatta her nord. Og ganske mange andre steder, har jeg skjønt. Det var fint å stå opp til rimdekket hage og kald høstluft i fjeset.

Frost i blomsterbedet.

Det var forsåvidt en fin søndag, alt i alt. Avslapning, litt skriving, samvær med familien. Vi gikk skogtur, og måtte trekke midt inn i en granskog for å få det lunt nok til å tenne bål.


Senere på dagen fikk vi besøk. Unger som lekte, voksne som snakket og hygget seg.

Fortsatt blått.

Likevel. Jeg gikk gjennom dagen med en stor tomhet innvendig. Som om ingenting brydde meg, verken gledet eller ergret meg. Tomt. Stille.
Hadde sjela en pause? Er det kroppen sin måte å "skru av" på? Var hjernen trett av tanker?
Jeg vet ikke. Det var ikke en sørgelig opplevelse, men kanskje litt tungt med en slik tomhet. Kan man bli tung i hodet av å være tom i hodet?

I dag er det mandag, og toget kjører videre på skinnene. Søndags-stasjonen sto ikke helt til forventningene. Ting ble ikke gjort. Tanker ble lagt til side, eller dukket aldri opp. Tomheten fikk fylle lufta og stemningene i meg.

Frost i tomhet.
Tomhet i frost.

Har du det slik av og til? Takk for at du leste!

8 kommentarer:

  1. Pudsigt Lill-Karin, sådan har jeg også haft det de seneste dage, måske fordi jeg har haft meget om ørerne.
    I kærlige tanker, god Tirsdag.

    SvarSlett
  2. Kanskje er det slik at tomhet kommer når man har for mye å drive med? At hodet rett og slett kobler ut tankene?

    Takk for hilsen, Michael!

    SvarSlett
  3. Ja, jeg kan også godt have det sådan af og til. Jeg ved ikke, hvad der sker, men måske er det en nødvendighed. Hovedet skal have en pause, som du siger... ;-)

    Dit sidste indlæg om at bo på en ø mindede mig om, at jeg også tit tænker på den slags. At det må være dejligt fredfyldt at bo omgivet af luft og hav og fugle og bare være. Måske bliver det for meget - men så bare for en tid. Det skal i hvert fald prøves en dag; det har jeg besluttet... :-)

    God onsdag til dig. Knus

    SvarSlett
  4. Ja, det tror jeg, vi alle kender! Der er dage, hvor man føler sig lidt tom indeni, og dage hvor man man føler sig rig og lykkelig. Det hører vist med til at være menneske. Ønsker dig en dejlig onsdag!

    SvarSlett
  5. Fant denne bloggen via Liv - Hege. Og falt for den fordi tittelen lignet tittelen på min første bok. Og litt på tittelen på min blogg. Naturen gir så fine bilder og ord. Følelsen av tomhet kan nok komme til oss alle i blant, som når tiden går fra oss....

    SvarSlett
  6. Mia: Spennende å se for seg en øytilværelse. Om så bare for en periode! Kunne godt tenkt meg å prøve det samme. Kanskje en dag...

    Madame: Man kan vel ikke være inspirert og full av poetiske tanker hele tiden. Det sier i alle fall jeg til trøst når jeg føler denne tomheten.

    Anne Britt: Så koselig at du "fant" meg! Jeg setter stor pris på nye lesere, og ikke minst kommentarer. Så føler man seg ikke "ensom" her ute i cyberspace. :) Jeg gleder meg til å lese om deg, hos deg.
    Klem fra Lill-Karin.

    SvarSlett
  7. Jepp, jeg har det slik ja.
    Nettopp ved å kjenne på tomhet, kan vi også registrere det motsatte. Det skal være rom for begge deler. Vi trenger det.

    SvarSlett
  8. Elisabeth: Du har rett, vi trenger både det mørke og det lyse. Uten mørket ville vi ikke sett lys.
    Paradokset blir når tomheten kommer på en dag der hvile og familiesamvær står i fokus. To elementer som gir energi, men som altså denne gang bare ble møtt med tomhet.
    Vi mennesker er fascinerende skapninger!

    SvarSlett