onsdag 26. desember 2012

Lyset tok ordene

Det kom så tidlig denne morgenen.
Lyset.
Klatret over fjellene, fylte himmelrommet og bredte seg utover jordene.
Møtte skogene, som står i naken ring rundt. Skogene, som byr på stier, stille frost og vinterliv.
Skogene, som byr på ro.
Lyset fant sin vei inn i skogene også, jeg ser det hviler mellom trærne og forgyller stammene.
 
 
Jeg sitter i stillheten på mitt eget kontor. Et lys blafrer lett ved siden av meg. En flamme, en ild, den gløder varmt og strålende.
 
Lyset er nøkkelen.
Jeg vet ikke hvor ordene kommer fra, de bare oppstår. De varmer meg, som lyset jeg hviler blikket på.
Lyset er nøkkelen.
Hva var mennesket uten lyset? Uten sola, uten dagslyset? Hva er vi uten lysglimt i hverdagen, uten stjernene, månen eller soloppgangen i livene våre?
Hva er vi, uten å få være lys for hverandre?
 
 
Innlegget hadde jeg tenkt skulle handle om ord.
Om alt som har hendt det siste året, ting jeg bare turte drømme om før.
Om alle gledene, om hvordan det ene tar det andre når man bare tør følge med i livets flyt, når man tør si ja til det som dukker opp langs veien.
 
Jeg får skrive om det en annen gang.
For lyset fyller meg.
 
Nå må jeg ut i det.
 
 
(C) Lill-Karin Nyland
 
 
 


fredag 21. desember 2012

Gleden på kjøpesenteret

Her om dagen befant jeg meg på et kjøpesenter.
Kjøpesenter i førjulstid, det betyr en evig elv av mennesker på jakt. Vi jakter på gaver, på pynt, på mat, på alt det som skal gjøre julen vår perfekt.
 
Jeg hadde god tid, så jeg bestemte meg for å stoppe opp litt.
Avslappet og med stor ro i kroppen, lente jeg meg inntil en søyle og bare betraktet de som kom mot meg. I menneskeelva. Store og små, gamle og unge. Noen med armene fulle av poser, andre med barnevogner eller spaserstokk.
 
Jeg sto lenge slik.
Betraktet. Lyttet. Tok inn de som kom gående.
Så slo det meg: Det er snart jul.
Men ingen smilte!
Ingen så glade ut. Ingen strålte juleglede, ingen så ut til å være fylt av forventning eller spenning.
Jeg ble trist. Man kan kanskje ikke forvente at alle skal stråle indre ro og juleglede mens den verste "julestria" står på, men det fikk meg til å tenke at vi glemmer
GLEDEN!
 
Å kjøpe julegaver til hverandre burde fylle oss med glede, ikke sant?
Å forberede familiesamvær, planlegge kos og hygge, bør ikke det være lystbetont?
Alle de jeg så på, så bare stressede ut. Oppkavet. Panikk i blikket.
 
Jeg gikk videre, med sakte skritt og blikket fortsatt festet på de som kom mot meg.
Så kom jeg inn i glasskorridoren som forbinder det ene senteret med et annet.
 
Da så jeg det. Først var det fargen i rommet. Det glødet i gyllengult og dyprødt.
Jeg snudde meg mot venstre, og der lå himmelen badet i det mest fantastiske lys, et lys bare mørketiden kan by på. Det glitret og spraket, og det farget alt det traff. Fjellene langt der ute var gyllenrøde, det samme var parkeringsplassen og bilene under meg.
 
Så oppdaget jeg kvinnen.
Hun kom mot meg, med barnevogn og handleposer.
Plutselig stoppet hun opp, vendte seg mot lyset og lukket øynene.
Smilet hennes var varmt og ekte, der hun nøt øyeblikket og lot naturen der ute fylle sansene.
 
Jeg smilte også.
For glimtet av ro, for smilet jeg endelig fikk se.
For naturen som kan få frem det beste i oss.
 
Jula er glede. Lyset i mørketida er også glede.
Følg gleden!
 
 
 
 

fredag 14. desember 2012

Anmeldelse og tiden derpå

Førstkommende søndag er det fire uker siden boklanseringa.
 
Det har vært fire spennende og flotte uker! Jeg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger på boka mi, at jeg kunne ikke drømme om bedre mottagelse.
 
Mange av leserne har sagt: "Du må ha brukt mye tid på dette prosjektet!"
Noe som forsåvidt er sant, men det rare er at det har jeg glemt.
Jeg aner i dag hverken hvor mye tid jeg har brukt, eller at jeg i det hele tatt har brukt tid.
Den tiden er tilbakelagt, og manifestert i min første utgivelse.
 
Tiden er glemt, men boka er et handfast bevis på at den ble brukt!
 
(C) Lill-Karin Nyland, desember 2012
 
 
Tilbakemeldingene har også vært sterke. Noen har ikke klart å si mer enn få ord, før tårene kom. Historien jeg har beskrevet, er sterk. Den berørte mennesker over hele landet.
Det er 74 år siden ulykka, men hendelsen sitter fortsatt dypt hos de som har hørt om den. Og for nye lesere rører historien såre strenger og fremkaller medfølelse og ettertanke.
 
Min første, og så langt eneste, anmeldelse. Avisa "Troms Folkeblad" ga boka terningkast 5.
 
2012 har vært et kreativt år. 2013 vil ikke bli mindre kreativt, det føler jeg sterkt.
Men det skal jeg skrive mer om en annen gang.
 
I neste uke er opplag nummer to ferdig fra trykkeriet. På under en måned er nesten alle bøkene i første opplag revet vekk.
 
Jeg kan ikke si annet enn at jeg er veldig, veldig takknemlig for at så mange vil lese historien om Malangseidet-ulykka.
Det betyr at de 12 som omkom, aldri vil bli glemt.
 

onsdag 5. desember 2012

Et hjerte i skogen

(C) Lill-Karin Nyland
 
 
På veien mot hjertet
fant jeg et hjerte
En rød glede på stammen
Et verdenskjent symbol
Langt inne i den nordnorske vinterskog
 
 
Tør du hente frem gleden i ditt liv?
Tør du kjenne på kjærlighetsfølelsen?
Ikke bare kjenne, men la den strømme gjennom deg,
som en flod i regnbuens farger?
 
Jeg tør
Mer og mer
Og det er godt å leve.
 
Prøv du også.
Du blir ikke skuffet.