Det var årets lyseste natt.
Slik var det i alle fall planlagt, fra jordas første dans.
Men grå tepper hang nedover fjellsidene, og dekket himmelen.
Himmelen, der sola fortsatt vandret, var skjult.
Likevel satt de der, med skinnende lys foran seg.
En bit av stjernen mellom hendene, hver sin glødende krystall.
De løftet lysene frem, og i ansiktene kunne man se undring.
Over lysene møttes blikkene, og i dem var det kjærlighet og glede.
Den første av dem snakket, snart var alle med, og av ordene ble drømmer født.
Drømmene var sommerfugler, de kretset rundt lysene med myke vinger, og de var røde som hjerter, gyllengule som solas møter med horisonten, dypblå som verdenshavene, grønne som jordas dypeste skoger.
Kvinnene så hverandres drømmer, de beundret dem og nikket.
Alt var riktig.
Hver drøm passet til hver lysbærer.
Så falt blikket på deres egen drøm.
Og det var den vakreste sommerfuglen av dem alle.
Det var årets lyseste natt.
En natt da drømmer ble skapt.
Vennskap er når vi kan løfte frem hverandres mot.
(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland