mandag 26. august 2013

Verdivalg i skogen

Vi hadde vært ute i nesten fire timer. Oppe ved det lille skogsvannet myldret det av liv.
Bittesmå frosker hoppet i gresset, helt til mørket omsluttet dem og de satt fanget i en barnehånd.
 
Men bare for å bli studert, gransket og snakket til. Etterpå var det full frihet igjen.
 
Øyenstikkere surret som små helikoptre rett over vannflaten, av og til tumlet de seg nesten fast mellom stråene på vannsivet, og man hørte intens summing før de kom seg løs igjen.
Rett under vannoverflaten, helt nært land, svømte små fisker. Lenge kunne de stå helt stille, før de rykket frem og plukket et usynlig, spisende rusk på overflaten. Uredde betraktet de brødskivbiten som sakte ble firt ned i vannet, og begeistringen var stor da de små fiskene rykket frem og smakte på hjemmebakst.
Sannsynligvis for første gang.
 
Under bjørkene var det mange blåbær å finne. De tredde vi på strå, og spiste en og en mens vi snakket om alt vi så og alt vi hørte.
Og jaggu landet det ikke en liten flokk ender på vannet mens vi var der.
 
 
 
På vei tilbake, ruslende i den sommermette skogen, tegnet jeg et bilde for dem.
Et bilde som ga ubehag.
"Hva om hele den skogen vi har rundt oss nå, og som vi kjenner så godt, ble hugd ned. Alle dyr, alle fugler som bodde i den, forsvant. Skogen, åsen, bærtuene og vannet ble erstattet med fabrikker, veier, gravemaskiner og oljetårn. Hvordan ville vi reagert på det?"
"Det er jo helt forferdelig, mamma."
"Ja, men dessverre er det det som skjer mange steder i verden. Særlig i regnskogene, som i tillegg inneholder utrolig mange viktige plante- og dyrearter."
 
Vi snakket videre. De reagerte med sinne og vantro med tanken på at alt vi hadde opplevd, den rikdommen vi så, hørte og smakte på vår lille plett på jorda, skulle bli borte.
 
Jeg har meldt meg inn i Regnskogfondet.
 
(C) Foto: Lill-Karin Nyland
 

1 kommentar:

  1. Når du skriver, er jeg med. Jeg liker din komposition. Musik. Tak! :)

    Hurra for Regnskogsfondet.

    SvarSlett