Bangkok
I den gylne bukt ved
Thailands kyst
Ligger en drage og
sover
I hans gater er det
aldri tyst
Der er alltid et barn
som gråter
I dagslysets sløvende
varme
Kveiler dragen seg
sammen i ro
Slumrende hviler dens
harme
Mens mennesket
drikker dens blod
I skumringen våkner
hans hjerte
Natten er dragens
venn
Når håpet slukner i
smerte
Tennes gatenes lys
igjen
Og mennesket samler
sin uro
Under lyset, i de
levendes elv
De vet at i
glitterets skygge
Leter dragen etter
sin sjel
fantastisk billede:) og sikke en ro og dybde, der er i digtet og ordene - selvom i er helt i Bangkok. jeg håber, i nyder rejsen!
SvarSlettklem, laila.
Hjertelig takk, Laila. Jeg nyter reisen, men på en annen måte enn om jeg dro til et fredeligere sted. Her er det ikke stillhet og rom for ettertanke, heller det motsatte. Men alle opplevelser er opplevelser.
SlettTakk også for dine gode ord under diktet Stemninger. Ditt ønske om en diktsamling noterer jeg i hjertet! Og hvem vet, kanskje en dag...!