torsdag 29. mars 2012

Et uventet savn

Det er kveld. Likevel er det lyst ute. Det er den tida igjen. Sommertid.
For hver kveld henger lyset litt lengre i trekronene. For hver kveld blir døgnet mer gjennomsiktig. Lyset fyller ut landskapet, bølger mellom fjellene og rir på bølgetoppene. Det fyller oss med håp og glede, med utferdstrang og vårlengt.

For første gang kjenner jeg et slags vemod over at den mørkeste tida av året er over. Kanskje er det noe med at alt blir så synlig. Om ikke mange ukene er det lyst hele døgnet her. Mørket er jaget bort, stjernene likeså. Månesigden kan vi se i ny og ne, men i en blek og matt utgave av seg selv.
Jeg kommer til å savne mørket.

Denne vinteren har vært god for sansene. Jeg har så fine minner fra kveldsturene mine, i mørket der det likevel er vakkert lys til stede. Jeg har hatt selskap av stjerner og måne, av nordlys og blått kveldslys i horisonten. Alt det blir borte snart.

Jeg elsker våren. Men nå har jeg innsett at jeg også elsker vinteren. Det er som å oppdage en ny sans, en ny egenskap. Og et nytt vennskap.

7 kommentarer:

  1. Først vil jeg sige til lykke med dit bogprojekt. Hvor er det flot - og hvor er det spændende!!

    Og så vil jeg sige, at jeg har det helt på samme måde med mørket. Jeg holder af det, ligesom jeg holder af foråret. Når man tænker på, hvor mange der bliver deprimerede i vintertiden, så er jeg meget taknemmelig for, at jeg også anser vinteren for at være et venskab... :-)

    SvarSlett
  2. Det tror jeg er en god erkendelse. Jeg liker mørket. Og jeg forstår hvad du mener. Når det er lyst hele tiden, bliver energien ligesom anderledes. Jeg er bare glad for at vi her i Skandinavien har alle årstider. Hos jer oppe nord er det jo lidt anderledes, med meget mørketid og siden lys hele døgnet. Jeg oplevede midnatssol og lys i Nord Norge i sommeren 2010 og det var flot. Men også underligt.

    Jeg er egentlig ikke en forårsperson. Jeg synes det er fin årstid, men også skrøbelig. Jeg nyder sommeren, når det sol, varmt, blå himmel. Og så nyder jeg vinteren, når den er kold, klar, blå himmel. Hm. Er der en tendens der? :)

    Jeg håber du får en fin fredag. Og tak for gode og altid kloge ord hos mig! :)
    Klem.

    SvarSlett
  3. Ja, enig med Megan her. Denne erkjennelsen er gull verdt! Vi som bor i Norge må nok lære oss til å sette pris på alle årstider - lys og mørke, varme som kulde. Jeg trives selv godt i mørket - men våren er alltid kjærkommen! (nå har ikke vi den mørketiden som dere nordpå har, da...)
    Ha en flott fredag!

    Klem fra meg

    SvarSlett
  4. Sånn er det. Jeg elsker mørket. Og lyset. Jeg liker at det veksler...men er ikke sikker på om jeg hadde greid mørketiden i nord ;-)
    Ha fin helg!

    SvarSlett
  5. Mia: Du har rett, det er en lettelse å kunne anse mørketiden for en venn, ikke en fiende.

    Megan: Annerledes energi...Ja, slik er det. Det evig tilstedeværende lyset om sommeren gir definitivt en annen energi, en annen følelse av døgnet. Jeg gleder meg som sagt over vårlyset, men kunne trengt mørket å hvile i...

    Liv Hege: Det er jo de stadig skiftende årstidene som gjør denne delen av kloden så vakker! Jeg tror ikke jeg kunne trivdes bedre andre steder, helt klart.

    Bente: Man venner seg til alt, vet du. Jeg pleier å si at det er i den mørkeste tiden vi har det vakreste lyset. :)

    God helg til dere alle der ute! Klem fra meg.

    SvarSlett
  6. Det er svært for mig som dansker helt at sætte mig ind i, hvordan det er at bo så højt mod nord, at det er lyst hele døgnet en del af året. Men jeg har holdt ferie i det nordligste Norge og oplevet midnatssolen. Da det kun var få dage, føltes det som et mirakel. Klem og en god weekend til dig, Lill-Karin.

    SvarSlett
  7. Rigtig dejlig betragtning Lill-Karin og jeg kan sagtens følge dig, der må være en længsel efter at se stjerner på nattehimlen igen.
    God Weekend.

    SvarSlett