mandag 17. mars 2014

Noe om kreativitet


Kreative skriverier.
Jeg liker ordene. Kreativ. Skriverier. Alt kan skje. Ingen vegger er spikret fast, ingen bås har lukket seg. Grobunn og blanke ark.
To sort-hvite skjærer hopper rundt i greinene utenfor vinduet. Ser seg tilbake av og til, inn vinduet mitt. Venter. Hva skaper hun i dag? I hvilken skuff skal det? Blir det en ny karakter, en side i romanen, er det kanskje noe hun produserer til et blad? Eller, kanskje en skoleoppgave?
Nei, mine venner, må jeg smile.
De hopper, skifter grein å sitte på, så snøen drysser ned i glitrende krystaller.
 I dag, på denne morgenen, bare skriver jeg. Jeg prøver nemlig å la være å skrive for noe.
Å, sier de, hopper, bytter plass, kikker inn igjen.
Bare skrive altså? De flakser litt, retter på vingene, stjertene vipper opp og ned.
Jeg nikker.
 Bare skrive. La ordene flyte, om dere skjønner.
De ser på hverandre. Flyte er et ord de ikke har hørt. Men fly, det kan de.
Å skrive er å skape.
Å skrive er å fly, på ryggen av ei ørn, over landskap som åpner seg. Å skrive er kanskje mer å fly enn å flyte, når jeg tenker meg om. Når man flyter, skaper man ringer i vann. Og man vet ikke hva som er under en, der man trør i vannet og ikke når bunnen.
Men å fly, det er å være fri. Uten at noe sitter fast. Å fly er å la landskapet åpne seg, bølgende, nakent og frodig, grønt og hvitt, flatt, sletter, fjell, åser, daler, hus, øde.  
Jeg har alltid drømt om å kunne fly.
Og jeg har alltid drømt om å kunne skrive.
Nå skriver jeg.
På ryggen av ei ørn.
 
(C) Tekst og foto: Lill-Karin Nyland

6 kommentarer:

  1. Så fin beskrivelse av å skrive..å bare fly sammen med ordene på ei kreativ reise uten å vite hvor det bærer avsted.Kjente meg igjen!:)Ønsker deg en fin dag her fra skriveplassen min- hilsen Else Britt:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å tenke på - at to kvinner kan sitte på hver sin skriveplass, og samtidig inspirere hverandre. Ønsker deg også en fin dag - litt på etterskudd.

      Slett
  2. hvor er der smukt hos dig. lytter til sneen, den stille lyd og fuglesamtalen...
    hvor er det fantastisk, at du kan flyve!:)
    varme klem fra laila

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det som er det fineste med ordene - de lar oss fly!
      Takk for dine alltid så vennlige ord. Klem.

      Slett
  3. Jeg likte den med å fly :) Og så flott at du forankrer den følelsen i en samtale med skjærene utenfor - noe litt jordnært, dog med vinger, så klart... Selv når man er fri må man jo forholde seg til noe jordnært - ellers kan man vel heller ikke oppleve følelsen av å være fri fra noe? Hm... lurt med en "bare skrive" dag i alle fall. Og takk for gode innspill hos meg forleden!

    SvarSlett
    Svar
    1. Skjærer er noe av det mest jordnære jeg kan tenke meg - selv om de faktisk er fugler! De er alltid til stede, nærmest uansett hvor du reiser i verden. Eller er det kanskje de samme skjærene som følger etter en? ;)

      Slett