Kreative skriverier.
Jeg liker ordene. Kreativ. Skriverier. Alt kan skje. Ingen vegger er spikret fast, ingen bås har
lukket seg. Grobunn og blanke ark.
To sort-hvite skjærer hopper rundt i greinene utenfor
vinduet. Ser seg tilbake av og til, inn vinduet mitt. Venter. Hva skaper hun i
dag? I hvilken skuff skal det? Blir det en ny karakter, en side i romanen, er
det kanskje noe hun produserer til et blad? Eller, kanskje en skoleoppgave?
Nei, mine venner, må jeg smile.
De hopper, skifter grein å sitte på, så snøen drysser ned i
glitrende krystaller.
I dag, på denne
morgenen, bare skriver jeg. Jeg prøver nemlig å la være å skrive for noe.
Å, sier de, hopper, bytter plass, kikker inn igjen.
Bare skrive altså? De flakser litt, retter på vingene,
stjertene vipper opp og ned.
Jeg nikker.
Bare skrive. La
ordene flyte, om dere skjønner.
De ser på hverandre. Flyte er et ord de ikke har hørt. Men
fly, det kan de.
Å skrive er å skape.
Å skrive er å fly, på ryggen av ei ørn, over landskap som åpner
seg. Å skrive er kanskje mer å fly enn å flyte, når jeg tenker meg om. Når man
flyter, skaper man ringer i vann. Og man vet ikke hva som er under en, der man
trør i vannet og ikke når bunnen.
Men å fly, det er å være fri. Uten at noe sitter fast. Å fly
er å la landskapet åpne seg, bølgende, nakent
og frodig, grønt og hvitt, flatt, sletter, fjell, åser, daler, hus, øde.
Jeg har alltid drømt om å kunne fly.
Og jeg har alltid drømt om å kunne skrive.
Nå skriver jeg.
På ryggen av ei ørn.
Så fin beskrivelse av å skrive..å bare fly sammen med ordene på ei kreativ reise uten å vite hvor det bærer avsted.Kjente meg igjen!:)Ønsker deg en fin dag her fra skriveplassen min- hilsen Else Britt:)
SvarSlettSå fint å tenke på - at to kvinner kan sitte på hver sin skriveplass, og samtidig inspirere hverandre. Ønsker deg også en fin dag - litt på etterskudd.
Sletthvor er der smukt hos dig. lytter til sneen, den stille lyd og fuglesamtalen...
SvarSletthvor er det fantastisk, at du kan flyve!:)
varme klem fra laila
Det er det som er det fineste med ordene - de lar oss fly!
SlettTakk for dine alltid så vennlige ord. Klem.
Jeg likte den med å fly :) Og så flott at du forankrer den følelsen i en samtale med skjærene utenfor - noe litt jordnært, dog med vinger, så klart... Selv når man er fri må man jo forholde seg til noe jordnært - ellers kan man vel heller ikke oppleve følelsen av å være fri fra noe? Hm... lurt med en "bare skrive" dag i alle fall. Og takk for gode innspill hos meg forleden!
SvarSlettSkjærer er noe av det mest jordnære jeg kan tenke meg - selv om de faktisk er fugler! De er alltid til stede, nærmest uansett hvor du reiser i verden. Eller er det kanskje de samme skjærene som følger etter en? ;)
Slett