onsdag 21. mai 2014

Samtalen

Jeg vil jo bare skrive.
Så hvorfor skriver du ikke?
Det har vært så mange andre ting i det siste. Jobb, aktiviteter...
Men du kan ikke leve uten å skrive?
Nei.
Hvordan vet du det?
Fordi det føles som at sjelen min forsvinner når jeg ikke skriver og skaper.
Og mer?
Jeg er en historieforteller. Jeg forløser historier, fester ordene til papiret, sender dem videre.
Det finnes jo så mange andre forfattere og historieforløsere?
Ja, men det finnes da enda flere historier?
Som den du ønsker å fortelle, mellom to permer?
Ja, den. Og mange flere. De venter på meg, historiene.
Så hvorfor går du ikke i gang?
Jeg er jo i gang, men...
?
Ja, jeg må jo jobbe også. Skrive andre ting. Det er mye som kreves.
Du skyver vekk historiene til fordel for alt annet.
Det kan virke slik.
Hvor ble det av gleden?
Ja, du spør godt. Jeg vet ikke.
Ser du ikke at jo mindre du skriver, jo mindre blir gleden?
Men jeg tenker jo mye på skrivingen?
For mye. Jo mer du tenker, jo mindre skriver du. Skriv. Ikke tenk.
Lettere sagt enn gjort.
Du skriver jo ned denne samtalen, ikke sant?
Jo, det virker slik.
Hvordan føles det?
Bra. Jeg ser ting klarere.
Ja, nettopp. Stol på historien. Den vil folde seg ut bare du gir den sjansen.
Bare jeg gir meg selv tid?
Ja, for svingende. Det er vel forfatter du er, det er vel det du ønsker å gjøre? Skrive?
Ja.
Så skriv.
Jeg er i gang.

6 kommentarer:

  1. Likte denne :-D Skriv, ikke tenk! Så opplagt, men samtidig så vanskelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det ikke rart hvordan det mest opplagte noen ganger er det vanskeligste å gjøre?

      Slett
  2. Skriv, ikke tænk. Skriv udenom tankerne. Det er det, vi skal lære. Ikke at lytte til vores tanker men til det, der vil skrives. Dette er egentlig meget godt i tråd med mit indlæg om "at lægge spor". Den dialog, du beskriver, den har vi vist alle. Vi spænder ben for os selv, som en af kommentarerne på mit indlæg siger. Og det gør vi. Spørgsmålet er hvorfor?

    Til sidst er der kun en ting at sige: Skriv! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er underlig hvordan vi mennesker er i stand til å rote til det enkleste, nemlig det vi aller mest vil gjøre. Hvorfor? Ja, det lurer jeg også på. Det viktigste er vel til slutt å bli bevisst på at man er i ferd med å "tenke i hjel" sine prosjekter. Bevissthet er steg en. Så kan man ta tak og gå fra tanke til handling. Skriv! :D

      Slett