I dag vil jeg rett og slett dele et dikt med dere. Det ramlet på plass en kveldstime, i en bil, langs en vei... Slik er det, man aner aldri når ordene bare er der. Inspirasjon er merkelige greier. Kanskje jeg inspirerer deg til å føle noe helt annet enn jeg følte da diktet ble til?
Vær så god. Og du: Ha ei god helg i våren! (PS: Jeg blir veldig lei meg om noen stjeler tekst eller bilder fra meg, og utrolig glad for kommentarer! Så det så!)
Alvesorg
Der alver samles
I frydefull fred
Der de synger
Ved bredden, sitt elskede sted
Der ved elva
Med glitrende bue
Der våren bryter
Og klargjør hver tue
Der kneler det nå
En menneskekvinne
En gråt, en sorg
Hun har alt å vinne
Alvene vil trøste
Vennlig og mild
De forstår slik sorg
Som fyller hjertet med ild
De har alle kjent tap
De føler det nå
Men de kan ikke delta
Bare verne og passe på
For kvinnens gråt
Er sår og uten stans
Hun ser ikke alvenes
Trøstende dans
Der ved bredden
I vårens myke favn
Der gråter hun stille
Og klager hans navn
Til kvelden slukner og alvene går
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar