Søndag i oktober. Første frostnatta er i ferd med å gå over i dag. Den tines langsomt opp igjen, av den velsignede sola som det fortsatt er kraft i. Det er definitivt høst, og i natt kom et streif av vinter også. Nordlyset kastet liksom litt på sløret, og drysset frostperler ut på plen og nakne greiner.
Jeg ville dele en bokopplevelse med dere. Altså en opplevelse, ikke en anmeldelse. Jeg har verken lyst eller kunnskap, føler jeg, til å anmelde ei bok. Men en leseopplevelsen kan jeg gjerne dele!
Denne boka: "En øy i havet - Livet på Risøya" kom i 2004. Jeg fikk gleden av å møte forfatteren selv, Eva Huseby, på forfatterseminaret i Tromsø tirsdag denne uka. Hun åpnet seminaret med et foredrag om sitt møte med de to siste gjenlevende på Risøya, nemlig Jacob Carl Jacobsen og Elise Jensen.
Boka handler om disse to personene. Som slett ikke var ektefolk, hun var 14 år eldre enn ham. Det bare ble slik at de begge to befant seg på Risøya da livet gikk forbi uti havet. Og de bestemte seg for å bli.
Ingen av dem ønsket seg inn til Tromsø, til et mer lettvint og komfortabelt liv.
Jeg ble så rolig av å lese boka. Kanskje fordi stemninga er veldig rolig. Vi får innblikk i de gamles liv der ute på øya, både i fortid og nåtid. Detaljer fra huset, kaia og landskapet rundt krydrer sidene, men uten å bli pompøse. Replikkene mellom de gamle er skrevet på nordnorsk dialekt, og nesten hver eneste av dem sier noe mer enn det som faktisk står.
Tenk å bo på ei øy hele livet. Ei øy langt ute i havet, der lokalbåten bare anløper et par ganger i uka. Ei øy der fuglelivet, havet og været blir dine kompanjonger gjennom året.
Jeg blir rolig bare av å tenke på det.
Det de gamle sa var det aller beste med å bo her ute, var friheten. Har vi egentlig frihet i dag?
Vi har også haft den første frost i nat og jeg oplevede en helt magisk morgen. Det er et fint tidspunkt på året, man kan næsten mærke overgangen og jeg fik lyst til at sætte mig ned midt i det hele og bare være en del af det. Noget af det smukkeste, jeg ved.
SvarSlettTak for boganbefalingen. Jeg ved ikke, om jeg kunne holde ud at bo på en ø. Jeg er jo fra København, fra byen, men jeg nyder nu godt af at bo på landet midt på Sjælland. Jeg elsker naturen og stilheden, her er der mere ro på, men jeg er meget sammensat og har også brug for at komme til byen, se mennesker og være en del af noget større. For mig er det en balance.
Om vi har frihed? Frihed er noget meget personligt, tror jeg. Men godt spørgsmål, som jeg vil tænke lidt mere over! ;)
God søndag ønsker jeg dig, min ven.
Jeg vet ikke heller om jeg hadde klart å bo "bare" på en øy. Med min rastløshet og stadige lengsel ville jeg kanskje blitt frustrert. Eller ville jeg kanskje falt mer til ro, nettopp fordi jeg MÅTTE være der?
SvarSlettJeg vet ikke. Men jeg kunne godt tenke meg å bo slik, mer eller mindre alene, i perioder av livet.
Hei! Jeg har prøvd å legge inn kommentarer mange ganger, men jeg får det ikke til... Jeg vil takke deg så mye for dine ord hos meg, de satte virkelig mine tanker rundt temaet i sving... les på bloggen min om du ønsker.
SvarSlettSkriver mer senere, hvis jeg får lagt inn kommentaren.
Ha en flott kveld!
Liv Hege: Takk for kommentaren. Så dumt at det ikke har lyktes før, jeg aner ikke hva det kan komme av. Men blogger er jo litt "rar" av og til.
SvarSlettJeg har lest svaret ditt på din blogg, og er glad for å kunne bidra i tankerekka di. Et utrolig spennende tema!