Mørketid ble ønsketid

Ønsketid... Ja, det var ordet mobilen min foreslo da jeg satt og skrev en sms her om dagen. Jeg skulle skrive "mørketid", men det første ordet som kom frem, var altså "ønsketid".

Jeg måtte smile. Var det et hint, et aldri så lite vink fra underbevisstheten? Var det noen, eller noe, som ville at jeg skulle endre tankegang akkurat da, komme inn på et nytt spor?

Hvordan kan mørketid være ønsketid?

Jeg tenkte videre. Mobilen ble liggende i fanget mitt, mens ordet "ønsketid" lyste matt mot meg. Et ord som hadde fått meg til å stoppe opp. Et positivt ladet ord. Et ord jeg kjente jeg ble glad av.

Det er jo faktisk ønsketid. I desember går vi rundt og "ønsker" hele tiden. Vi hører "Hva ønsker du deg til jul?" rundt oss hver dag, og vi ønsker oss ei fredelig og tilfredsstillende jul. Der alle detaljer ble slik vi håpet og - ønsket.

Hvis du fikk et ønske oppfylt, hva ville det være?

I vår del av verden er de aller fleste av oss allerede heldige. Vi trenger ikke ønske oss mat på bordet, tak over hodet eller klær. Det har vi fra før. Vi kan gå videre, vi kan ønske oss en givende jobb, en riktig partner, kanskje barn. Hva når det behovet også er mettet? Hva ønsker vi oss da?

Bildet er fra mars i år. Det er faktisk månen som er på tur opp bak fjellet!

På det året som har gått siden jeg startet bloggen, har jeg forstått noe. Jeg har skjønt at reisen starter i hjertet, ikke i alle omgivelsene rundt. Jeg har skjønt at de ønskene som kommer fra hjertet, er dem jeg er villig til å gå lengst for å nå.

Det handler ikke om nye bukser, nye gardiner eller mest mulig ting under juletreet. Det handler om det hjertet lengter etter. Det handler om å finne frem til det du faktisk ønsker deg, og deretter ønske det.

 

Det er ønsketid. Hva ønsker du deg?