lørdag 13. oktober 2012

8: Det første sporet

Dette er kapittel 8 i en føljetong. Du kan lese de tidligere kapitlene her, eller ved å trykke på etiketten "Blogg-føljetong". Har du kommentarer eller innspill, skriv gjerne!
 
**************************************
 
 
Hun kom inn i bokhandelens tette luft og så seg rundt. Uten særlig vanskeligheter fant hun hyllen der forfatteren var representert med flere bøker. Lengst til venstre, inn mot veggen, sto et eksemplar av boka som manglet. Hans første verk, skrevet for tiår siden.
 
Hun takket høflig for vekslepengene, gikk ut i kveldsstille gater og fant en kafe´
 
Hun var fornøyd over å ha funnet den første utgivelsen. På dette coveret var det bilde av en gyllen strand og en blå horisont. Hun tok frem postkortet fra moren og la det ved siden av boken.
Det var nøyaktig det samme landskapet, nøyaktig det samme bildet.
Datteren smilte og varmet seg på kaffekoppen.
Hun var ett skritt nærmere.
 
Hun fant forfatterens kontaktinformasjon på nettsiden hans. Hun sendte en e-post til adressen som var oppgitt, men visste at hun ikke kom til å få svar.
Hun måtte oppsøke ham.
 
********************
 
Kvinnen hadde dedikert alle sine bøker til datteren.
Hun visste ikke om datteren hadde lest noen av dem.
Men hun trodde helt sikkert hun var blitt glad i bøker. Hvis da ikke biblioteket på skriverommet, skrikende tomt etter morens forsvinning, hadde fått henne fra å lese?
Kvinnen dro en tynn hånd gjennom det tykke, mørke håret.
 
Alt fra fortiden hadde hun lagt bort. Hun hadde tilgitt, akseptert. Ikke ham, men seg selv.
Hun hadde innsett at det hadde skjedd. Smerten var borte etter årene med Reisen og Forfatteren. Hun hadde skrevet ut hvert minne, hver smertefulle følelse, lagt dem inn i ordene sine og samlet dem mellom permer.
Men hun hadde aldri glemt datteren.
 
Det var som om selve kroppen hennes lengtet.
Armene ville holde rundt henne.
Kinnene lengtet etter hennes kinn.
Hendene ville stryke gjennom hennes hår.
Øynene ville se ansiktet hennes, munnen ville kysse det.
Hjertet aldri glemme det.
 

6 kommentarer:

  1. Denne føljetongen din har grepet tak i meg; du skriver godt, besnærende... enkelt og kortfattet, noe som passer historien. det ligger mye mellom linjene som jeg er spent på om jeg tolker rett...
    Gleder meg til fortsettelsen.

    Ha en fin helg.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Det betyr veldig mye å høre dette fra deg, Janna! Tusen takk.

      Slett
  2. Jeg følger også spændt med og jeg er enig med Janna, dit sprog er enkelt på en "tight" måde, så man ligesom mærker alt det mellem linjerne. Er spændt på, om sproget kan holde historien eller om noget vil ske, der får linjerne til at hoppe lidt mere! ;)

    Godt skrevet, glæder mig til næste afsnit!

    Klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, kjære du. Jeg skjerper meg når forventningene er skjerpet! :)

      Slett
  3. Hei Lill-Karin :) nå har jeg ikke lest alle de andre kapitlene, for jeg har vært fullstendig fraværende en stund (og takk for kommentar hos meg mens jeg har vært borte, det varmet!) - men jeg leste denne snutten og må si jeg fikk lyst til å lese mer. Så jeg får sette meg ned en kveld jeg har bedre tid - og lese :) for du skriver fantastisk bra vet du <3
    Ønsker deg en fin uke videre jeg. mange klemmer

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å høre fra deg, Spirea. Jeg er klar over at du har vært borte en stund, og veldig glad for at du er tilbake!!
      Bloggverden trenger deg, vet du.

      Takk for gode ord.

      Slett