søndag 14. april 2013

I isbjørnens rike

Så har jeg vært på Svalbard. For andre gang i mitt liv, men sist gang er hele 18 år siden. Denne gang reiste jeg alene, med jobb som formål, men også opplevelse.
Longyearbyen er rett og slett et spesielt sted.
 
På 78 grader nord, nærmere Nordpolen enn Oslo, bor det litt over 2 500 mennesker fast.
Det er ikke bare å flytte dit.
Sosialtjenesteloven gjelder ikke her. Det betyr at du ikke har rett til økonomisk bistand til livsopphold eller bolig, slik det er på fastlandet.
 
Du bør med andre ord ha jobb, eller være student ved UNIS, før du skal bosette deg.
Eller du kan gjøre som meg, reise dit på tur!
 
Bilde tatt fra Gruvedalen, Longyearbyen. (C) LK Nyland
 
 
Lyset er unikt på Svalbard. Det skifter hele tiden, endrer landskapet, former horisonten. Utallige kunstnere, forfattere og fotografer har forsøkt å fange det.
 
Et skuterfølge på tur innover Adventdalen. (C) LK Nyland
 
Jeg dro oppover for å skrive om Svalbardbasillen. Den man kan bli smittet av, en livsvarig "sykdom" som gjør at mange blir boende her oppe. Mye lengre enn man først planla. Og for mange av de som flytter ned, verker det så av Svalbard-lengt at man bare må opp igjen.
 
 
Jeg hadde en fantastisk tur. Møtte mange flotte mennesker.
Jeg møtte ingen isbjørner, annet enn de som sto helt stille. Men utenfor butikkene kunne man finne slike skilt:
 
Nå er jeg på fastlandet igjen.
Og jaggu tror jeg våren er på tur...
 
 


6 kommentarer:

  1. Hm..nydelige bilder!
    Spennende sted.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for hilsen, Bente! Svalbard er absolutt verdt å besøke. Et sted man aldri glemmer, for å si det slik.

      Slett
  2. Flotte bilder fra Svalbard! :-) Der har jeg aldri vært.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje du blir inspirert til å dra dit? Anbefales i alle fall! Klem til deg.

      Slett
  3. For et eventyr å være med på!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg har vært heldig! Fikk reisestipend for å dra dit, på toppen av det hele. Jeg kommer nok til å dra på flere slike reportasjereiser, kjenner jeg.
      Klem til deg! (PS: Jeg leser og leser!)

      Slett